Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, har i år rettet spesiell oppmerksomhet mot investeringer som kan knyttes til havet og forventninger til selskap som på en aller annen måte har med havet å gjøre.

Under Forskningsrådets Havforskningskonferansen gikk leder for bærekraftsinitiativer i fondet, Wilhelm Mohn, gjennom disse forventningene og synliggjorde samtidig hvordan pensjonsfondets investeringer av i dag virker inn på eller baserer seg på havet i dag.

Statens pensjonsfond utlandet eier for ca. 500 milliarder i til sammen 1000 selskap som er avhengige av, basert på eller påvirker havet.

Dette blir en betydelig videre sirkel enn det man ellers regner innunder sjømatnæringen eller marin næring. I Mohns oversikt er produksjon og salg av plast den største enkeltgruppen – og altså innen virksomheter som påvirker havet. (210 milliarder)

Av selskapsgruppen som faktisk baserer seg på havet, gjør dagligvarehandel mest av seg med investeringer for 124 milliarder. Langt ute i verdikjeden altså.  Man har investert 59 milliarder i fiskeforedling, mens direkte investeringer i fiskeri begrenses til en milliard. Akvakultur faller inn under næring som er avhengig av havet, og er den minste kategorien i denne gruppen med 0,4 milliarder samlet.

Størst innen dette feltet er offshore olje og gass (48 mrd.), etterfulgt av skipsfart (34 mrd. ) fornybar energi (12 mrd. ), og cruise og ferjer (9 mrd.). Det hadde unektelig vært interessant å se nærmere på hva slags selskap som skjuler seg bak disse tallene, ikke minst innen fiskeri, fiskeforedling og akvakultur.

Bakgrunnen for at Pensjonsfond utland nå retter særlig oppmerksomhet mot alle disse selskapene, er havets sårbarhet. Noen av disse virksomhetene er i stand til å gjøre skade på havet og livet der. Andre er utsatt dersom forholdene i havet og det marine livsgrunnlaget endres.

«Selskapene må forstå sitt forhold til bærekraftig bruk av havet, og de må også forstå hvordan dette kan hensyntas i verdikjeden og integreres i styringen av selskapet», sa Mohn til den forskertunge forsamlingen på Lillestrøm.

Pensjonsfondet har altså nedfelt sine forventninger til disse selskapene i et 20 punkters skriv – også ut fra hvilke følger en svekkelse av havets bærekraft får på selskapenes økonomi på sikt. Dersom selskap ikke innfrir disse forventningene, vil Pensjonsfond utland kunne prøve å utøve makt over styret eller i verste fall trekke seg ut.

I dag stemmer fondet på 11.000 generalforsamlinger i året, og over i alt 112.000 forslag, selv om kun et fåtall forslag dreier seg om bærekraft. Før Mohn fløy fra London, hadde aksjebeholdningen en verdi på 8164 milliarder. I det han gikk på talerstolen, var den 8172 milliarder – tilsvarende ca. 1,4 prosent av verdien av verdens børsnoterte selskap. Det er vel i alles interesse at disse verdiene ikke svekkes på grunn av miljøslurv.