Månedens intervjuobjekt er gift og har tre barn. Han er bosatt på Leknes og var i sin spede ungdom aktiv i Unge Høyre. Han er fortsatt Høyre-mann, men aller mest en ekstremt notorisk lokalpatriot, for å bruke hans egne ord. Foran stortingsvalget sist høst hadde hjemkommunen sjansen til å få inn to representanter på Stortinget — en fra Høyre og en fra SV. Vårt intervjuobjekt ga like godt 100.000 kroner i valgstøtte til begge. Det ble full klaff. I dag er Vestvågøy den eneste sjømatkommune i Norge med to representanter på Løvebakken. — Politikk er viktig for små lokalsamfunn. Politikerne påvirker samferdsel, helsetilbud, skoler og alt av offentlige tjenester. Da er det viktig at de vet hvor de kommer fra, ikke minst på Stortinget.
VI HAR LAGET MÅNEDENS intervju siden 1981. Nærmere 400 personer har stilt opp. Mest menn i sin beste alder. Slik sett føyer 50-åringen Jim-Roger Nordly seg pent inn i rekken. Men i farten kan vi ikke komme på noen som har vært så utrolig engasjerte. Jim-Roger snakker både på inn- og utpust, med voldsom entusiasme, fargerike ordvalg og stor overbevisning. Vi har ikke vanskelig for å forstå at mannen er en særdeles populær foredragsholder som vet å holde sitt publikum i ånde.
Månedens intervjuobjekt er en suksesshistorie. Til neste år kan selskapet han leder feire 30-års jubileum. Han startet med to tomme hender og et brennende ønske om å skape noe på egenhånd. I dag eier og styrer han et konsern som omsetter for 7-800 millioner kroner på årsbasis. Det bærer det litt kryptiske navnet Pitancia AS, selv om vårt intervjuobjekt foretrekker at vi bruker navnet Nordly Holding AS. Bakgrunnen er enkel:
— Pitancia er bare et rent holdingselskap, og ble etablert i 2005. «Barnet» skulle ha et navn, og under denne prosessen dumpet det inn på pulten et skattekrav fra kommunen som tilsvarte 140 prosent av min lønn. I ren fortvilelse stønnet jeg frem: «Det blir jo bare lommerusk igjen.» Og lommerusk; vel, det er Pitancia på latin, forteller en munter Jim-Roger Nordly.
Siden kan vi konstatere at det er blitt veldig, veldig mye lommerusk. I dag har konsernet en bokført egenkapital på godt over 100 millioner kroner. Vi tipper kommunekassereren i Vestvågøy er særdeles godt fornøyd.
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE FØDT torsdag 2. november 1967 på Gravdal i Lofoten rett utenfor Leknes. Det var faktisk samme dag som redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» kjøpte Beatles legendariske album «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band». Det har han nemlig skrevet på baksiden av coveret med små bokstaver.
Etter barne- og ungdomskolen og VK1 akvakultur på Leknes fikk vårt intervjuobjekt først jobb på et settefiskanlegg. Det var i 1985. Deretter jobbet han en kort periode som selger før han ble ansatt som driftsleder på oppdrettsanlegget til Rolf Jentoft AS i Nusfjord. I 1989 bestemte han seg for å starte på egenhånd. Vi spurte hvorfor?
— Er du gal! Du kan ikke spørre om hva jeg tenkte for 30 år siden. Det har jeg jo glemt for lengst. Men jeg hadde vel lyst til å styre min egen arbeidsdag. Det startet med vaksinering av fisk, ikke bare lokalt, men etter hvert i hele Norge og verden rundt. I 1992 stiftet jeg Nordland Fiskeri- og Oppdrettsservice, som drev salg av oppdrettsutstyr og fiskefôr for EWOS i Nordland. Omtrent samtidig ble jeg bedt om å overta agenturet for de første oljebaserte fiskevaksinene. Det ble en trøblete start. Mange var skeptiske til disse vaksinene på grunn av bivirkningene. Men det gikk fort over. Vaksinene fungerte aldeles utmerket. Etter et par-tre år mistet jeg agenturet. På den tiden hadde staten monopol på salg av alle vaksiner til dyr og fisk gjennom Veterinærmedisinsk Oppdrettssenter — eller VESO som det heter i dag. Jeg bestemte meg for å ta opp konkurransen, og i 1995 ble monopolet opphevet. Samme år etablerte jeg Europharma AS, og resten er historie. Nå kunne vi både levere vaksinene og utføre selve vaksineringen.
— Var det noen gang aktuelt å starte fiskeoppdrett?
— Mulighetene var der. De første årene på 1990-tallet gikk nærmere 70 prosent av oppdretterne i Nordland konkurs eller måtte refinansiere. Europharma var med på eiersiden i noen selskaper, men solgte seg raskt ut da de kunne stå på egne ben. Egentlig en ganske idiotisk investeringsstrategi.
— Europharma ble likevel en suksess?
— Svaret er vel ja. Først drev vi bare med vaksiner. Så fikk vi også endret Apotekerloven slik at spesialgrossister kunne selge lus- og bedøvelsesmidler. Det ble en bratt læringskurve. Fiskehelse er innfløkt. Men suksessen skyldtes nok ikke bare egen innsats, men også at konkurrentene var svindyre, og langt mindre fokusert på oppdretternes behov enn hva vi var. Avansen på salg av medisiner var skyhøy, og slik kunne det ikke fortsette. Monopoltankegangen fungerer dårlig når man ikke har monopol. I dag vil jeg tro at VESO og Europharma har hver sin halvpart av markedet. Så hører det med til historien at markedet for vaksiner har økt voldsomt. I 1995 vaksinerte vi 40-50 millioner fisk — i dag 330 millioner. Samtidig har prisene på vaksiner gått mye ned, selv om de er langt mer avanserte i dag enn for 20 år siden. Prisen per vaksine er halvert, og i dag koster en sekskomponent vaksine bare 60-70 øre, forteller Jim-Roger Nordly.
MYE AV VEKSTEN TIL Europharma og det som i dag heter Nordly Holding AS har vært generisk. Men virksomheten har også vokst i bredden.
— I 2008 kjøpte vi en fôrfabrikk i Æksfjord hvor vi produserer fiskefôr under merkenavnet Polarfeed. Fabrikken ble bygget av Dåfjord-konsernet i 2002, som kort tid etter gikk over ende, og den hadde ligget brakk i noen år da vi kom inn. Fabrikken har i dag en produksjonskapasitet på ca. 50.000 tonn. Nå er vi i ferd med å utvide kapasiteten og har planer om å produsere mer. Fôrproduksjon er en viktig del av konsernet. Det er også Aquamed AS, som vi etablerte i februar 2015 og som er Norges eneste spesialiserte produsent av medisinfôr. Her produserer vi noen få tusen tonn på årsbasis basert på eget fôr. I fjor omsatte Aquamed for 36 millioner kroner. Medisinfôr er en krevende bransje og vi har ennå ikke tjent penger, forteller månedens intervjuobjekt, og fortsetter:
— I 2012 så Fishguard dagens lys. Jeg hadde lenge ivret for en bedre struktur i veterinærtjenesten til oppdrettsnæringen. Det var alt for mange og små aktører, og de samarbeidet dårlig. Merkelig nok var de ikke interessert i å lage større og sterkere selskaper, og til slutt tok jeg skjeen i egen hånd. Vi overtok en del av selskapene, etablerte noen nye og slo dem sammen til Fishguard. I dag har vi helsetjenester langs hele kysten, og 5-6 kontorer. Fishguard har også et sterkt fagmiljø innen havbruksrelaterte miljøtjenester, som lokalitetsundersøkelser og såkalte B- og C-undersøkelser.
— Noe mer?
— Jeg bør vel ta med at vi etablerte Europharma i Chile alt på slutten av 1990-tallet. I dag er selskapet også fysisk til stede i Skottland, Canada og siden i fjor på Island. Rundt 25 prosent av Europharmas omsetning, i fjor 628 millioner kroner, skjer i utlandet, svarer Nordly, og fortsetter:
— Så kommer jeg selvsagt ikke utenom Supersmolt. Overgangen fra ferskvann til saltvann er en svært krevende fase for laksen. Tradisjonelt har oppdretterne brukt lysstyring for å gjøre denne prosessen så skånsom som mulig, men mangelfull smoltifisering gir fortsatt svært høy dødelighet den første tiden etter utsett i sjø. For snart ti år siden fant amerikanske forskere ut at man kunne smoltifisere fisken uten lysstyring ved å tilsette en saltblanding i vannet og gi smolten et bestemt fôr. Dette amerikanske patentet overtok vi. Siden har vi jobbet intenst med å utvikle et fôr som inneholder alle de stoffene fisken trenger for å smoltifisere på en god måte — også saltet. Det lyktes vi til slutt med.
Konseptet, som vi kaller «SuperSmolt Feed Only», har blitt svært godt mottatt i markedet siden lanseringen i 2014, og en lang behandlingsprosess kulminerer i disse dager med at vi får patent på nyvinningen. SuperSmolt Feed Only omfatter salg av smoltifiseringsfôr samt et grundig oppfølgingssystem for å gi maksimal overlevelse og tilvekst når fisken kommer i sjøen. Omsetningsmessig står SuperSmolt allerede for 15-20 prosent av våre driftsinntekter.
— Hva med ACD Pharmaceuticals?
— For all del; det må jeg ikke glemme. ACD Pharmaceuticals er FoU-selskapet vårt og min store hobby. Her driver vi en rekke utviklingsprosjekter for å optimalisere produksjonen og utvikle legemidler. Alt dreier seg om biologi. Det er her vår styrke ligger. De to viktigste prosjektene i dag handler om sterilisering av fisk og bakteriofager.
De siste 6-7 årene har vi arbeidet med en ny metode for å sterilisere fisk, som ikke har noe med «kakking på egg» eller triploid fisk å gjøre. Metoden innebærer badebehandling av egg med en substans de første par dagene etter befruktning. Substansen, som klassifiseres som et legemiddel, blokkerer de signalene som sendes fra fiskens hjerne til gonadene for å bestemme om den skal bli hann eller hunn. Følgelig blir den ingen av delene. Vi har kommet langt, men har fortsatt en vei å gå for å oppnå like god effekt på hvert forsøk.
— Det høres kjedelig ut?
— Ja, men så får laksen satse på andre forlystelser. Dessuten gir sterilisering jevnere og bedre kvalitet på sluttproduktet. Fisken blir aldri kjønnsmoden, og ender ikke som produksjonsfisk eller utkast. I dag slaktes mye laks for å hindre at den blir kjønnsmoden. Med steril fisk kan oppdretterne planlegge slaktingen bedre. Kort sagt raskere vekst og bedre kvalitet.
— Hvor mye penger har dere investert til nå?
— Aner ikke.
— Kommer dere i mål?
— Selvsagt. Vi gir oss aldri. Forskerne sier alltid «om et halvt år». Jeg har lært meg å gange tiden med fire og kostnadene med seks. La oss snakke igjen om et par år.
— Hva vil det koste å sterilisere en fisk?
— Ingen peiling. Så langt har vi ikke kommet. Men prosessen kan utføres på stamfiskanleggene.
— At steril fisk på rømmen ikke er en trussel mot villaksen hører vel også med?
— Kall det en bonus. Jeg driver ikke forretningsutvikling på politiske premisser. Det er skumle greier. Politikk har en stygg tendens til å endre seg brått og uventet.
— Når blir all norsk laks steril?
— Først må vi komme i mål. Men om dette lønner seg økonomisk, vil det ikke ta lang tid før all rogn blir behandlet. Da trenger vi ikke politiske påbud.
— Hva med bakteriofagene?
— Her snakker vi i realiteten om naturens egne forsvarsmekanismer mot bakterier. Bakteriofager er virus som angriper bakterier, snylter på dem og dreper dem. De finnes absolutt over alt — i maten vi spiser, i havet, i jorda og i alle organismer. Til enhver tid har vi milliarder av dem i kroppen. Bakteriofager er meget vertsspesifikke og angriper bare en bestemt bakterieart eller bestemte stammer innen arten. Naturlig nok har man forsøkt å bruke bakteriofager i behandlingsøyemed, men denne genterapien er ennå på forsøksstadiet. Vi har jobbet lenge med å finne bakteriofager som kan brukes i legemidler som alternativ til antibiotika. Resistensproblematikken er godt kjent.
Allerede i dag dør flere mennesker av antibiotikaresistente bakterier enn i trafikken, og i 2050 mener Verdens Helseorganisasjon at det vil dø flere mennesker som følge av resistens enn av kreft. Dette er altså et enormt spennende og viktig arbeid. I ACD Pharmaceuticals har vi naturlig nok hovedfokus på legemidler for fisk, og har nettopp fått det første bakteriofag-produktet vårt godkjent for bruk mot yersiniose, også kjent som rødmunnsyke. Dette er i dag en av de viktigste bakteriesykdommene i norsk lakseoppdrett, og oppstår gjerne i settefiskfasen.
Jeg forelsket meg i bakteriofager for 8-10 år siden, og nå har vi et dyktig forskerteam som jobber med bakteriofager på heltid. I utgangspunktet tenkte vi på bakteriofaglegemidler til bruk i oppdrett av reker og tilapia, der antibiotikabruken er mange ganger større enn i norsk fiskeoppdrett. Men nå har vi altså lansert et produkt som også kan brukes i Norge.
TIL NESTE ÅR KAN SOM NEVNT Jim-Roger Nordly feire 30-årsjubileum i norsk oppdrettsnæring. Han startet bokstavelig talt med tomme hender. Nå er han god for over 100 millioner, og må ha gjort mye smart og riktig.
— Vel, det var dine ord. Men at vi var med på å lansere de første oljebaserte vaksinene som tok knekken på furunkulosen, ga oss en flott start. Jeg vil også trekke frem arbeidet med SuperSmolt. Det har hatt enorm effekt for mange oppdrettere. Vi har gått fra stort sett å selge produkter for andre, til å utvikle våre egne.
— Hva har vært de største tabbene?
— Å nei, jeg tenker ikke slik. Det er sikkert mange, men med hånden på hjertet; jeg husker ingen. Tapte slag bruker jeg ikke tid på. Dårlig korttidshukommelse har hjulpet meg gjennom mange problemer. «Gjort er gjort, og spist er spist», sa Ole Brum. Det ligger mye visdom i de ordene.
— Hvilke egenskaper ligger bak suksessen?
— Hvordan svarer man på et slikt spørsmål uten å virke flåsete? På BI lærer du å ansette folk som er smartere enn deg selv. Det kommer automatisk hos oss. Ingen får jobb i Europharma med en så syltynn bakgrunn som min. Jeg har stor respekt for utdanning, bare så det er sagt. Det er helt uaktuelt for mine unger å droppe ut av skolen. De skal studere. Mitt utgangspunkt var på mange måter at jeg ikke hadde noe å tape. Mange arver og kan rote det til. Jeg har tålt å gå på trynet, og aldri hatt problemer med å reise meg igjen. Samtidig har jeg utviklet en god magefølelse for hvem jeg skal høre på, og har lært meg å trekke fornuftige konklusjoner; sette sammen kunnskaper fra flere hold. Dette, kombinert med handlekraft, er nok mye av årsaken til at vi har lykkes.
— Hva kan du si om de økonomiske resultatene i år?
— I fjor satt Nordly Holding igjen med nesten 50 millioner før skatt. Jeg tror vi får et nesten like bra resultat i år.
— Dere omsatte for 725 millioner. Hvor mye var eksport eller salg fra de utenlandske selskapene?
— Det har jeg vel alt vært inne på. Rundt 25 prosent.
— Hva vil du trekke frem som de beste sidene ved den virksomheten dere driver?
— Aller først en usedvanlig kompetent stab med en god miks av erfaring og ungdommelig pågangsmot. Med smått og stort har vi rundt hundre personer på lønningslisten. Dernest at vi kan snu oss fort rundt. Organisasjonen er enkel og har korte kommandolinjer. Kjapp omstillingsevne er i det hele tatt en forutsetning for å lykkes. I vår bransje kan alt snus på hodet over natta. I 2015 sto eksempelvis avlusningsmidler for 260-270 millioner kroner av omsetningen. I fjor utgjorde de bare 11 millioner, og i år blir det enda mindre. Utviklingen i totalomsetningen ser kanskje kjedelig og stabil ut. Man bak tallene skjuler det seg enorme variasjoner.
— På hvilke områder må dere først og fremst bli bedre?
— Jeg vil si det slik; vi må gjøre enda mer av det vi allerede gjør. Selskapet har funnet sin plattform og arbeidsform. Nå gjelder det å gjøre den enda stødigere og mer robust. Vi skal ikke finne opp hjulet på nytt, men fortsette det gode arbeidet på de områdene vår kjernekompetanse ligger.
— Er det vanskelig å hente skarpe hoder til Leknes?
Det har endret seg totalt de siste 15-20 årene. Før rekrutterte vi folk med kone og to barn som gjerne ville flytte hjem til Lofoten. Nå kommer folk som vil surfe, gå i fjellet, fiske og oppleve den fantastiske naturen. I jobbintervjuene må vi ofte understreke at de skal arbeide også. Av alle de stedene i Norge hvor vi har aktiviteter er det lettest å rekruttere til Leknes.
NORDLY HOLDING AS ER EN kunnskapsbedrift, og bruker mye penger på forskning og utvikling. Jim-Roger Nordly kan ikke gi eksakte beløp.
— Men om jeg sier rundt 30 millioner på årsbasis, tar jeg neppe mye feil. Vi bruker alle de kanaler og finansieringsmuligheter som finnes, men det aller meste er egne. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har vi hittil hatt lite å gjøre med. Vi er nok ikke blant de ivrigste til å søke om offentlig støtte. Det har mye med farten å gjøre. Det tar langt tid fra man setter seg ned for å skrive en søknad til pengene eventuelt kommer. Jeg har ikke tålmodighet til å vente så lenge når en god ide dukker opp.
— Kan du si noe generelt om hva det koster å utvikle medisiner til fisk?
— Aller først at det har blitt ekstremt mye dyrere de siste årene. Kravene til dokumentasjon er utrolig strenge, og det tar snart like mye tid å utvikle medisiner til fisk som til mennesker. Særlig har alt om miljøkonsekvenser kommet mye tyngre inn. Det er selskaper som bruker milliarder av kroner på å utvikle en medisin. Vi er ikke i den klassen, sier Nordly.
— Hvor er Nordly Holding og Europharma om 10 år?
— Jeg er helt sikker på at vi driver med akkurat det samme som i dag. Men vi gjør mer av det, har en annen produktportefølje og er enda mer profesjonelle og fremoverlente. Hovedkontoret ligger fortsatt på Leknes, og så lenge jeg puster er også eierskapet det samme. Jeg har ikke diplomatiske evner til å dele.
— Vil virksomhetene i utlandet stå for en større andel av omsetningen?
— Det har jeg spådd i mange år. Men Norge og oppdrettslaks vil fortsatt være ryggraden i det vi gjør.
FOLK FLEST VET IKKE forskjellen på vaksiner og legemidler. Litt upresist kan vi si at vaksiner forebygger, legemidler behandler. Månedens intervjuobjekt er svært opptatt av at denne forskjellen kommer godt frem.
— Det forebyggende arbeidet i norsk fiskeoppdrett er strålende, og kompetansen på dette området svært solid. Veterinærer og biologer deltar aktivt i produksjonsplanleggingen, og ungdommene står i kø for å ta havbruksrelatert utdanning. All fisk vaksineres, og vaksinene blir bedre og bedre. Nå har vi også fått den første DNA-vaksinen mot PD, og det jobbes med å utvikle en vaksine mot lus, selv om den ligger mange år frem i tid.
Mange tror at sykdommer herjer vilt, og blir styrket i troen av stadig nye og merkelige bokstavkombinasjoner for sykdommer de aldri har hørt om. Går vi tilbake til Hitra-syken og furunkulosen var dette også rett. Hele anlegg ble lagt øde og kostnadene var enorme. Men de siste 15-20 årene har vi hatt svært god kontroll. Bare 20 prosent av det årlige svinnet skyldes sykdommer. Under fire prosent av laksen dør altså som følge av sykdom, og bruken av legemidler i oppdrettsnæringen er fantastisk liten. Målt på individnivå er den i realiteten ikke-eksisterende, særlig om vi sammenligner med landbruket.
Fortsatt tror folk at det brukes mye antibiotika i fiskeoppdrett. I forhold til norsk landbruk er tallet nesten null. Og bøndene i Norge bruker omtrent ikke antibiotika i forhold til kollegene i andre land. De bruker eksempelvis under halvparten så mye som i Sverige, som er nest best. I fjor brukte norske fiskeoppdrettere 600 kilo antibiotika. Det var 0,0004 gram per kilo fisk som ble slaktet. Befolkningen i Norge brukte 40 tonn. Det brukes altså nesten 300 ganger så mye antibiotika per kilo menneske som per kilo fisk. Mitt poeng er at vi må lære oss å sette ting i perspektiv.
Det samme gjelder for medikamentell lusebehandling som stort sett bygger på virkestoffer som brukes som pesticider i landbruket. Hvis vi ser bort fra hydrogenperoksid, som er noe annet, brukte norske fiskeoppdrettere i fjor 2,5 tonn av disse virkestoffene.
Samtidig brukte norsk landbruk 500 tonn, og det meste av dette siver selvsagt før eller senere ut i havet. Pesticider til hobbybruk i norske hager var alene på 73 tonn. Igjen; bruk statistikkene og se ting i perspektiv. De som hevder at legemiddelbruken i norsk fiskeoppdrett er en miljøbombe har overhodet ikke peiling.
Særlig oppdrettsmedia må lære seg å gå mer i dybden. Hvis man på død og liv skal ha en sensasjon hver dag, blir kvaliteten deretter. Da fokuserer man på laksepriser og børskurser. Mye av det media skriver er direkte fordummende. Journalistene må studere tallene og bruke tid. De må bli mye flinkere til å sette ting i sammenheng og forstå den næringen de skal skrive om.
— Vaksiner tar stort sett knekken på bakteriesykdommer. Hva med virus?
— Det er mer problematisk. Vi har fått noen gode vaksiner mot virussykdommer, men her gjenstår fortsatt mye. PD er jo den mest krevende sykdommen i dag og koster næringen store summer. ILA må også nevnes. Dessverre har vi ikke legemidler mot virus.
— Hva med lakselus. Den klassifiseres vel også som en sykdom.
— Det er rett. Men for egen del vil jeg heller kalle den en politisk sykdom. Det er politikken som koster. I sin tid tenkte byråkratene på et tall, og fastsatte lusegrensen alt for lavt. Næringen hadde god kontroll, men politikerne lot seg overtale av miljøorganisasjoner og villaksforkjempere til å sette lusa øverst på «skadelisten». Det sendte bruken av lusemidler rett til værs. Europharma var en av de ytterst få som advarte kraftig mot denne utviklingen, selv om ingen tjente mer penger enn oss på salg av lusemidler.
Dessverre gikk det akkurat som vi spådde. Næringen har behandlet seg inn i en resistenssituasjon som gjør at det ikke lenger finnes effektive legemidler mot lus. Mange mener det er flott; at vi ikke skal bruke legemidler. Mitt svar er til hvilken pris? Mekanisk avlusning er ekstremt kostbart og gjør livet som laks veldig tøft. Spyling, pumping, oppvarming og stadige vannbad stresser fisken og reduserer tilveksten. Alt dette har skjedd av hensyn til villaksen, og da presser to spørsmål seg frem: Har vi løst et problem? Eller mer spissformulert; hadde vi i det hele tatt et problem i utgangspunktet?
Studerer vi påstandene fra Vitenskapelig råd fra lakseforvaltning og tallene de bygger på, er det åpenbare vitenskapelige feilslutninger. Hvis man skal si noe om hvordan det går med villaksbestanden, må man jo først finne ut hvor mye laks som går opp i elvene. Dette beregnes i dag ut fra ett eneste kjent tall, nemlig hvor mye laks som rapporteres tatt i elvene. Hvor upålitelige disse innsigsberegningene er, blir tydelig når man studerer det enorme fallet i laksebestanden etter 1989. Dette året ble det innført forbud mot drivgarnfiske, og fangsten av villaks falt med en tredjedel. Tallene man senere presenterte som beregning av innsiget korrelerte fullstendig med dette fallet, noe som selvfølgelig er totalt usannsynlig. Det er jo ingen grunn til å tro at 30 prosents reduksjon i beskatningen av en art skal føre til en tilsvarende reduksjon av bestanden, snarere tvert imot.
I Norge har myndigheten begynt i gal ende, nemlig med å fastslå fra start at lakselus fra oppdrettsnæringen dreper villaksen. Da må man i det minste teste denne teorien mot det man har av kunnskaper om hvordan antallet laks i elvene utvikler seg. Statistikk kan være noe herk, og ødelegger ofte mange gode teorier. Ta Nord-Trøndelag som eksempel. Her hadde oppdretterne ekstreme utfordringer med lakselus både i 2013, 2014 og 2015. Mattilsynets statistikker ble nærmest sprengt. Følgelig skulle man tro at tilbakevandringen av laks til elvene i dette området ville gå kraftig ned i 2016 og 2017. Men slik gikk det ikke. Statistikkene viser motsatt resultat. Mens elvene i Nord-Trøndelag har svært gode tall, er det særlig fisket i Tana og elvene på Sørlandet som går tilbake, der det nesten ikke finnes lakseoppdrett. Eksemplene er mange. Hvorfor øker ikke innsiget av laks til elver som er vernet for oppdrett?
I DAG ER HELSESITUASJONEN i oppdrettsmerden bra. Men slik har det ikke alltid vært. Vi spurte månedens intervjuobjekt om hva som har vært de mest kostbare sykdommene. Svaret kom uten et sekunds nøling:
— Politikere og byråkrater! De finnes det ingen vaksiner mot. Men fra spøk til Furunkulosen, som var et voldsomt problem, og la som nevnt store deler av næringen øde. Men siden har vi hatt god kontroll, og medisinbruken er minimal. I 2014 lagde Mattilsynet en rapport om årsakene til svinn og dødelighet i havbruksnæringen. Den viste av 40 prosent av svinnet på 17-18 prosent var dårlig smolt. 38 prosent skyldtes håndteringen av fisken i merdene. Under 20 prosent skyldtes sykdom.
— Et annet poeng som mange kritikere glemmer eller velger å se bort fra når de påpeker den høye dødeligheten i fiskeoppdrett, er følgende: Ja, det dør en god del fisk. Men så har også fiskeoppdrett en ekstremt lang produksjonssyklus. Kyllingindustrien har 4-5 prosent dødelighet fra klekking til slakting. Men kyllingene lever bare i 30 dager. Hadde de levd like lenge som laksen — i to-tre år, ville alle strøket med. Sauen har en produksjonstid på fem måneder, grisen fire til seks måneder og kua rundt ni måneder. Det sier seg selv at dødeligheten blir lav i disse næringene, understreker månedens intervjuobjekt, og fortsetter på samme innpust:
— Det som følgelig må til for å redusere svinnet i oppdrettsnæringen er kortere produksjonstid. Den må kraftig ned. En halvering i løpet av de neste 8-10 årene bør være et realistisk mål. Laksen skal ikke leve et langt og harmonisk liv med barnebarna. Vi driver oppdrett av en eneste grunn; å produsere mat.
— Med andre ord steril laks?
— Det kan være en vei å gå. Men det finnes mange andre. Kan vi slutte med å spyle og vaske laksen til stadighet, slik at den får tid til å spise, vil mye være gjort. Jeg etterlyser bedre ernæring og bedre måter å tenke produksjon og fiskevelferd på. Når smolten forlater elvene og trekker ut i havet om våren veier den 15-20 gram. Vi vet ikke nøyaktig hvor den oppholder seg, men sjøtemperaturen er ofte ikke mer enn noen få grader. For hvert kilo laksen skal vokse må den spise 10-12 kilo villfisk. Så skal den bruke mye energi på å bli kjønnsmoden og på å svømme tilbake til Norge igjen. Terten, altså ett-åringene som kommer tilbake til elvene, har i noen tilfeller vokst fra 20 gram til 2-3 kilo. Det finnes ikke en eneste oppdretter i verden som klarer like stor årlig tilvekst på sin fisk til tross for høyere temperatur og at fisken bare behøver å åpne munnen for å få mat. Konklusjonen gir seg selv; norsk fiskeoppdrett har et vanvittig potensial for mer effektiv drift.
Jeg liker å regne. I år har oppdretterne kjøpt MTB som kan øke produksjonen med ca. 23.000 tonn laks. For det betalte de nesten tre milliarder kroner. Det samme kunne de ha oppnådd ved å redusere produksjonstiden — som i dag er rundt 500 dager, med tre dager! Oppdretterne bruker veldig mye tid på politikk, reguleringer og teknologi — alt for lite på biologi og ernæring.
OM NOEN FORTSATT SKULLE være i tvil om hva Jim-Roger Nordly mener om trafikklysmodellen for videre vekst i oppdrettsnæringen, bør de lese intervjuet en gang til.
— Den er ekstremt dårlig og baserer seg på tvilsomme teorier gjentatt så mange ganger at de er blitt etablerte sannheter. Havforskningsinstituttet må gjerne hevde at teoriene blir bedre. Men fortsatt klarer ingen å dokumentere at kartet stemmer med terrenget. Vi må gjerne ha en trafikklysmodell for å bestemme veksttakten og hvor i landet produksjonen skal øke. Ukontrollert vekst går ikke. Men modellen må ta utgangspunkt i forhold som tetthet, fiskevelferd, sykdommer og så videre, ikke gjettverk og løse antakelser om sammenhengen mellom antall kjønnsmodne hunnlus på oppdrettslaks og hvor mange prosent av villaksen som dør som følge av lakselus. Vi kan ikke styre og strukturere landets nest største eksportnæring basert på følelser og fjas; på at synderen er utpekt før skaden har skjedd.
— Om det ikke er lakselusa, hva er det da?
— Spørsmålet tar utgangspunkt i en påstand om at det blir stadig mindre laks, og det kan i seg selv ikke dokumenteres. At lakselus fra oppdrett kan infisere og drepe villaks er udiskutabelt. Men truslene mot villaksbestandene står i kø, ikke minst i form av nikkersadelen med fiskestenger. Det er ingen grunn til å tro at oppdrettsnæringen er den store stygge ulven i dette bildet.
— Mange foreslår at lakseoppdrett bør flytte på land i lukkede anlegg. Vil det redusere omfanget av sykdommer?
— Nei, det er det ingen grunn til å tro. Jo tettere fisken står, jo større er sjansen for sykdom. Det vil nok komme landbasert oppdrett av laks, men ikke i Norge. Dessuten vil det ta tid. Vi sliter allerede med å produsere storsmolt på land, og utfordringene blir neppe mindre om fisken skal veie 4-5 kilo. Å flytte på land vil dessuten bli ekstremt kostbart og plasskrevende.
— Myndighetene drømmer om at Norge skal produsere fem millioner tonn oppdrettslaks innen 2050. Er det bare en drøm?
— Jeg var en av dem som lo høyt midt på 1980-tallet da folk snakket om å produsere 100.000 tonn laks. Mitt syn er altså null verdt. Svaret avhenger uansett av hvilke rammebetingelser næringen får. Rent praktisk er det fullt mulig. Om det vil skje med dagens struktur er tvilsomt. Og om myndighetene venter til 2049 med å legge til rette for slik vekst, er det for sent! Vi må starte i dag, avslutter Jim-Roger Nordly.
Jim-Roger Nordly oppriktig talt
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— Sannsynligvis at jeg er litt i overkant energisk, ganske påståelig, men raskt til å innrømme feil. Dog jeg kan ikke huske når det skjedde sist! Og så vil de sikkert si at jeg er omgjengelig og av det gavmilde slaget.
— Hva er din dårligste egenskap?
— Jeg er et rotehue og har en veldig selektiv og dårlig hukommelse. Lusetall sitter som spikret. Alt kona ber meg om går som regel i svart.
— Og din beste?
— Engasjementet.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Det aller meste. Lunta er kort. Men et halvt minutt etterpå er alt glemt. Heldigvis har temperamentet roet seg noe med årene.
— Og hva gjør deg glad?
— Jeg har en positiv innstilling til det meste, og er stort sett glad og fornøyd.
— Er du A- eller B-menneske?
— B-menneske.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Hvilken fritid?
— Hva har du av interesser og hobbys?
— Ingen. Derfor endte jeg alltid opp som styremedlem i idrettslag og korps da barna var små. Det var det eneste jeg kunne brukes til. Nå har jeg motvillig klippet hekken og plukket inn noen plommer før snøen kommer. Jeg vet ikke om det teller som interesse.
— Favorittmat?
— Må nesten svare laks. Men egentlig er det lam fra Lofoten, gjerne med et glass god rødvin til.
— Hva er ditt største ønske for 2018?
— Jeg har et par, men de egner seg ikke på trykk.
— Hvilken bok leste du sist?
— «Helt Konge» av Walt Disney. Onkel Skrue har startet fiskeoppdrett i Saltstraumen, og mye av fisken forsvinner. Han tror det er et sjøuhyre, men det er selvfølgelig en tyv. Slik er det gjerne i norsk oppdrettsnæring. Det er ikke alltid det man tror stemmer.
— Hva slags musikk liker du?
— Alt mulig. Stort sett det barna hører på.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Den kan med fordel gå mer i dybden. Mange artikler er alt for overfladiske, uten faglig tyngde og dermed uten relevans for næringens aktører.
— Hva ser du helst på TV?
— Det kona og ungene bestemmer.
— Velg deg et annet yrke?
— Det har jeg aldri filosofert over.
— Hvem var ditt ideal som ung?
— Ingen.
— Hvem skulle du likt å tilbringe en dag sammen med på en øde øy?
— Jeg hadde ikke klart meg en hel dag på en øde øy.
— Har du et livsmotto?
— Ha det travelt.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— Nei, ingen jeg kommer på i farten.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Alt som lukter av rutinearbeid.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— At jeg aldri er der.
— Hva gjør du om 5 år?
— Det samme som i dag.
— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog imot?
— Det har jeg aldri gjort, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du gjort først?
— Sørget for at kompetanse og ikke desibel styrte norsk havbruksnæring.
— Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort?
— Jeg er ingen aksjespekulant, og de pengene hadde jeg overlatt til andre å styre. Men kanskje hadde jeg behold noe selv og kjøpt «Norsk Fiskerinæring».