Månedens intervjuobjekt er gift og har tre barn. Han er bosatt på Leknes og var i sin spede ungdom aktiv i Unge Høyre. Han er fortsatt Høyre-mann, men aller mest en ekstremt notorisk lokalpatriot, for å bruke hans egne ord. Foran stortingsvalget sist høst hadde hjemkommunen sjansen til å få inn to representanter på Stortinget — en fra Høyre og en fra SV. Vårt intervjuobjekt ga like godt 100.000 kroner i valgstøtte til begge. Det ble full klaff. I dag er Vestvågøy den eneste sjømatkommune i Norge med to representanter på Løvebakken. — Politikk er viktig for små lokalsamfunn. Politikerne påvirker samferdsel, helsetilbud, skoler og alt av offentlige tjenester. Da er det viktig at de vet hvor de kommer fra, ikke minst på Stortinget.
VI HAR LAGET MÅNEDENS intervju siden 1981. Nærmere 400 personer har stilt opp. Mest menn i sin beste alder. Slik sett føyer 50-åringen Jim Roger Nordly seg pent inn i rekken. Men i farten kan vi ikke komme på noen som har vært så utrolig engasjerte. Jim Roger snakker både på inn- og utpust, med voldsom entusiasme, fargerike ordvalg og stor overbevisning. Vi har ikke vanskelig for å forstå at mannen er en særdeles populær foredragsholder som vet å holde sitt publikum i ånde.
Månedens intervjuobjekt er en suksesshistorie. Til neste år kan selskapet han leder feire 30-års jubileum. Han startet med to tomme hender og et brennende ønske om å skape noe på egenhånd. I dag eier og styrer han et konsern som omsetter for 7-800 millioner kroner på årsbasis. Det bærer det litt kryptiske navnet Pitancia AS, selv om vårt intervjuobjekt foretrekker at vi bruker navnet Nordly Holding AS. Bakgrunnen er enkel:
Pitancia er bare et rent holdingselskap, og ble etablert i 2005. «Barnet» skulle ha et navn, og under denne prosessen dumpet det inn på pulten et skattekrav fra kommunen som tilsvarte 140 prosent av min lønn. I ren fortvilelse stønnet jeg frem: «At jeg Det blir jo bare lommerusk igjen.» Og lommerusk; vel, det er Pitancia på latin, forteller en munter Jim Roger Nordly. Siden kan vi konstatere at det er blitt veldig, veldig mye lommerusk. I dag har konsernet en bokført egenkapital på godt over 100 millioner kroner. Vi tipper kommunekassereren i Vestvågøy er særdeles godt fornøyd.
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE FØDT torsdag 2. november 1967 på Gravdal i Lofoten rett utenfor Leknes. Det var faktisk samme dag som redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» kjøpte Beatles legendariske album «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band». Det har han nemlig skrevet på baksiden av coveret med små bokstaver.
Etter barne- og ungdomskolen og VK1 akvakultur på Leknes fikk vårt intervjuobjekt først jobb på et settefiskanlegg. Det var i 1985. Deretter jobbet han en kort periode som selger før han ble ansatte som driftsleder på oppdrettsanlegget til Rolf Jentoft AS i Nusfjord. I 1989 bestemte han seg for å starte på egenhånd. Vi spurte hvorfor?
Er du gal! Du kan ikke spørre om hva jeg tenkte for 30 år siden. Det har jeg jo glemt for lengst. Men jeg hadde vel lyst til å styre min egen arbeidsdag. Det startet med vaksinering av fisk, ikke bare lokalt, men etter hvert i hele Norge og verden rundt. I 1992 stiftet jeg Nordland Fiskeri- og Oppdrettsservice, som drev salg av oppdrettsutstyr og fiskefôr for EWOS i Nordland. Omtrent samtidig ble jeg bedt om å overta agenturet for de første oljebaserte fiskevaksinene. Det ble en trøblete start. Mange var skeptiske til disse vaksinene på grunn av bivirkningene. Men det gikk fort Vaksinene fungerte aldeles utmerket. Etter et par-tre år mistet jeg agenturet. På den tiden hadde staten monopol på salg av alle vaksiner til dyr og fisk gjennom Veterinærmedisinsk Oppdretts- senter — eller VESO som det heter i dag. Jeg bestemte meg for å ta opp konkurransen, og i 1995 ble monopolet opphevet. Samme år etablerte jeg Europharma AS, og resten er historie. Nå kunne vi både levere vaksinene og utføre selve vaksineringen.