I kvalitet og utseende står den ikke noe tilbake for de tre i front, og i mengde er bare laksen foran. Men silda er sine mange kvaliteter til tross, en av de billigste artene vi fisker og eksporterer. I snitt siden 2000 har fiskerne bare fått kr. 3,60 per kilo. Det er selvsagt alt for lite for en så flott og næringsrik skapning. Men også i sjømatnæringen er det slik at markedet bestemmer. Forbrukerne betaler gladelig 10-15 ganger mer for laksen og tre-fire ganger mer for torsken.
Av sild blir man snill! Nei, det er selvsagt bare tøv. Men sunn og klok, derimot — det er ikke oppspinn. Sild inneholder mange verdifulle stoffer, ikke minst omega-3 fettsyrer, som både er viktige for hjernens utvikling og som reduserer risikoen for hjerte og kar-sykdommer samt en rekke andre lidelser. Når de offisielle ernæringsrådene i Norge går ut på at vi bør spise mer fisk, er det ikke minst silda myndighetene har i tankene.
Og det er flaks for oss. For er det noe vi kan fiske mye av, så er det nettopp sild. Holder vi oss til årene etter årtusenskiftet er det ingen andre arter vi har forsynt oss mer av. Siden 2000 har norske fiskere tatt på land hele 12,1 millioner tonn sild, mot 8,6 millioner tonn kolmule og 5,7 millioner tonn torsk. Deretter følger sei med 3,7 millioner, lodde med 3,6 millioner og makrell med 3,2 millioner tonn. Av villfiskene troner altså silda suverent på toppen.
