Viktige fiskearter: Makrell
I serien om våre viktigste fiskearter er vi kommet til en av de mest glupske rovfiskene i norske farvann — en lynrask og eventyrlysten krabat som tilbringer hele livet i evig jakt på føde.
Det er ingen over og ingen ved siden. Laksen er suveren på førsteplass. Alle andre er langt bak. Først av de andre kommer torsken, så oppdrettørreten og deretter silda. På en god femteplass følger makrellen, eller Scomber scombrus som den så fint heter på latin. Her skal det handle om den!
I serien om våre viktigste fiskearter er vi kommet til en av de mest glupske rovfiskene i norske farvann — en lynrask og eventyrlysten krabat som tilbringer hele livet i evig jakt på føde. I fjor landet norske fiskere 187.000 tonn makrell til en førstehåndsverdi av vel 2,4 milliarder kroner. Det utgjorde 7 prosent av det totale fangstkvantumet, krill inkludert, og 12,2 prosent av fangstverdien.
Tenk deg at du alltid må bevege deg for ikke å dø. Hvert eneste sekund 24/7 365 dager i året! Slik er det å være makrell. Uten svømmeblære synker makrellen til bunns om den slutter å bevege seg, og må hele tiden farte rundt med åpen munn for å få i seg nok mat og oksygen. Makrell må ha et veldig slitsomt liv. Alltid på farten etter rauåte, krill og diverse fiskeyngel, som regel i store stimer. De aller største er målt til nesten en mil i lengde, tre-fire kilometer i brede og 40 meter i dybde. De mest spreke og eventyrlystne makrellene kan bevege seg 3-4.000 kilometer i året. Temperaturen bør helst være over seks grader, og de senere årene har dermed global oppvarming åpnet opp for store nye beiteområder.
