Fisk og Forskning
Milliondryss til smart havteknologi
Hva har luktfrie peptider, sulfatfjernende membraner, kontinuerlig laksevekstmåling, groe-roboter og seilende bøyer med ekkolodd til felles?
Forskning og utvikling dreier seg ikke bare om å komme i mål og sette strek, men om å utvikle noe som kan føres videre og gjerne på andre bruksområder. Seilbøya som er utviklet av Offshore Sensing er brukt til å overvåke vær og havmiljø mellom Kanariøyene og Kapp Verde. Nå ønsker Aker BioMarine å sette bøya i arbeid enda lenger sør og i atskillig kaldere farvann: krillfisket i Sørishavet. Det vil Forskningsrådet yte støtte til.
Publisert: 8. mars 2019
Er det mulig å utvikle en torsketeine med lys som lokkemiddel og som overvåker biomassen i teinene i sanntid? Eller å få til smarte løsninger for teinefisket etter snøkrabber som reduserer det tøffe manuelle arbeidet? Svaret er ja, om vi skal tro to av dem som har søkt om støtte fra Forskningsrådet i siste havteknologirunde. Innomar AS og et prosjekt ledet av Nofimas Sten Ivar Siikavuopio skal jobbe frem en helt ny og effektiv fisketeine. Opilo AS og et prosjekt ledet av SINTEFs Leif Grimsmo skal på sin side skape grunnlag for et mer effektivt og lønnsomt teinebasert snøkrabbefiske. Begge har fått tilsagn fra Forskningsrådet, og vi skulle gjerne ha skrevet mer. Men de er altså ikke alene. Ocean Space Acoustics ønsker å utvikle en svaredings (transponder) som kan festes til eller integreres i teiner, garn, liner og andre objekter som det kan bli aktuelt å spore.
I alt 21 prosjekter har nylig blitt tilgodesett med penger fra Forskningsrådets havteknologiprogram, som spytter hele 130 millioner kroner i kassa. 33 søknader ble vurdert, og vi tviler ikke på at mange gode søkere fikk nei. For i ja-bunken er det påfallende mye spennende.
Vi har rett og slett ikke mulighet for å gå inn på alle. Men vi rydder likevel plass til en groe-robot som jobber på egenhånd i merden, til et nytt konsept som gjør det mulig å måle veksten i laksemerden kontinuerlig og til en nanomembran som kan bli et nytt og virksomt våpen mot det største problemet for landproduksjonen av laks i sjøvann. Det blir også plass til en ultrasmart seilbøye som kan settes inn i krillfisket, og til industriprosesser som gi oss restråstoffproteiner fri for fiskelukt og fiskesmak.
Aldri så smart, så går det til helvete for noen. Det skal virkelig mye til for å komme helt i mål. Men sjelden har vi hatt så god tro etter å ha gått gjennom en bukett med nyskårne forskningsprosjekter. Det lover uansett bra for det som kommer. Samtidig er det interessant å se på berøringsflatene mellom noen av prosjektene. I mange tilfeller handler det om å innhente informasjon fra hav-, merd- og karmiljøet. Slike prosjekter kan i en viss forstand ende opp som konkurrenter. Samtidig kan man se for seg muligheten for å kombinere slik at brukerne ender opp med et fantastisk løft i datatilgang og grunnlaget for gode valg. Det er etter hvert mye som er mulig.
I alt 21 prosjekter har nylig blitt tilgodesett med penger fra Forskningsrådets havteknologiprogram, som spytter hele 130 millioner kroner i kassa. 33 søknader ble vurdert, og vi tviler ikke på at mange gode søkere fikk nei. For i ja-bunken er det påfallende mye spennende.
Vi har rett og slett ikke mulighet for å gå inn på alle. Men vi rydder likevel plass til en groe-robot som jobber på egenhånd i merden, til et nytt konsept som gjør det mulig å måle veksten i laksemerden kontinuerlig og til en nanomembran som kan bli et nytt og virksomt våpen mot det største problemet for landproduksjonen av laks i sjøvann. Det blir også plass til en ultrasmart seilbøye som kan settes inn i krillfisket, og til industriprosesser som gi oss restråstoffproteiner fri for fiskelukt og fiskesmak.
Aldri så smart, så går det til helvete for noen. Det skal virkelig mye til for å komme helt i mål. Men sjelden har vi hatt så god tro etter å ha gått gjennom en bukett med nyskårne forskningsprosjekter. Det lover uansett bra for det som kommer. Samtidig er det interessant å se på berøringsflatene mellom noen av prosjektene. I mange tilfeller handler det om å innhente informasjon fra hav-, merd- og karmiljøet. Slike prosjekter kan i en viss forstand ende opp som konkurrenter. Samtidig kan man se for seg muligheten for å kombinere slik at brukerne ender opp med et fantastisk løft i datatilgang og grunnlaget for gode valg. Det er etter hvert mye som er mulig.
Hva har luktfrie peptider, sulfatfjernende membraner, kontinuerlig laksevekstmåling, groe-roboter og seilende bøyer med ekkolodd til felles? Jo, de har alle fått støtte gjennom Forskningsrådets havteknologisatsing. Denne skal bidra til utvikling på tvers av sektorene i havnæringene. Her er litt mer om disse fem heldige.
