Klarer vi å gjøre snøkrabben lønnsom?
Heller ikke snøkrabben var den nye oljen. I år er spørsmålet om det blir tatt nok snøkrabbe til de rundt åtte båtene som holder næringen i gang.
Heller ikke snøkrabben var den nye oljen. I år er spørsmålet om det blir tatt nok snøkrabbe til de rundt åtte båtene som holder næringen i gang. Forskerne har fremdeles mange tanker om hvordan den ennå nye ressursen kan bli en av våre fremtidsnæringer. Høyesterett har uansett slått fast at snøkrabben på norsk sokkel er norsk eie.
Den nye skreien og en velsignede invasjonen fra øst. Kongekrabbens vandringsvillige oppfølger, en ressurs det er umulig å utrydde og grunnlaget for kystfiskeri på Svalbard! Det var ikke måte på forventningene vi stilte til snøkrabben, næringen og salgsinntektene vi skulle løfte opp fra dypet. Havforskningsinstituttet anslo fangstbar biomasse i 2035 opp mot 100.000 tonn. Andre forskere konkluderte med at virkningen snøkrabben hadde på bunnfaunaen var positiv. Krabben graver nemlig opp biomasse og gjør den tilgjengelig for resten av økosystemet i form av krabbekjøtt!
Verdifulle, men til nå ikke utnyttede stoffer innmat og skall skulle kartlegges. Egersund Trål utviklet egen snøkrabbeteine.
Dette var 2016. Og for så vidt i 2017 også. I 2018 og 2019 har tonen vært litt annerledes. I juli 2017 ble snøkrabbekvoten satt til relativt beskjedne 4.000 tonn. Året etter klarte den samlede norske flåten bare å ta opp 2.697 tonn, og det ble ikke vanskelig for fiskeripressen å vinkle på minustall hos snøkrabberederiene. I desember 2017 ble snøkrabbebåten «Ice Fjord» lagt ut for salg. Et år senere var det Opilio-rederiet som fikk oppmerksomheten, ikke for sin snøkrabbesuksess, men for den dramatiske bergingen av mannskapet da det ene av rederiets krabbefartøy «Northguider» gikk på grunn nordvest av Spitsbergen i romjula.
