Fisk og Forskning
NORCE: Nest størst og kan de bli viktigst?
Dannelsen av det nye forskningskonsernet NORCE er et eksempel på minst to ting: For det første iveren i forskningsverdenen etter å finne navn som betyr veldig mye. NORCE skal ikke minst gi omverdenen assosiasjoner til engelske norce, og knytte an til det norrøne, til det nordlige og røttene her i landet. Samtidig er det en kortform for Norwegian Research Centre AS, som er selskapets formelle navn i Foretaksregisteret.
Parallellene til dannelsen av Nofima er flere. Det blir fagrikt med flere lokaliteter i store deler av landet. Det blir ikke minst svært, og man står nødvendigvis midt i en kompleks prosess.
Størrelse og vekst gjennom sammenslåing eller oppkjøpt er den andre tingen NORCE er eksempel på. Kommuner, fylkeskommuner, universiteter, sykehus, lensmannskontor, oppdrettsselskap, fiskebåter og forskningsinstitutter! Sammenslåing og større enheter har vært tonen i dette årtusenet. Det hender man lurer på om det aller mest drives frem av et ubegrunnet krav om at noe må skje. Som regel er det også rasjonelle argumenter, noe vi vil se i denne utgaven av «Fisk og Forskning». Forskningsinstitutter må kjempe om de beste på jobbmarkedet — og mot de beste, også internasjonalt i kampen om oppdrag. Kan de nye FoU-kjempene likevel få for stor innflytelse? Og ruve for mye i forhold til mange av partnerne deres i næringslivet? Det er ikke godt å si, men selv om vi ønsker nye, store NORCE velkommen, tror vi også det er bra med noen som ikke er fullt så store, som Møreforsking og Nordlandsforskning. Store OG små er en modell som er gjenkjennelig for folk i fiskerinæringen.
NORCE blir utvilsomt større enn Nofima om det telles arbeidsplasser og omsetning. Hvor viktig NORCE blir for fiskeri- og havbruksnæringen, må nesten ledelse og forskere bevise i årene som kommer. I dagens utgave av «Fisk og Forskning» viser vi at de helt klart blir å regne med. Fremstøtet innen digitalisert akvakultur kan være et signal om at de kan bli førende.
De som har brukt det siste tiåret til å venne seg til navn som Iris, Uni-Research, CMR, Agderforskning og Teknova, står foran en enkel omskolering: Nå er det NORCE. En ny gigant i forsknings- og innovasjonsverdenen. Finnes det fellestrekk for en slik kjempeblekksprut som favner så mange fag? Ja, at man snakker på tvers av fagene, er svaret fra Dominique Durand i NORCE. Vi har snakket på tvers av NORCE.
Laksen som svømmer rundt i merdene til Kvarøy Fiskeoppdrett i Lurøy i Nordland, er relativt uvitende om at den snart skal få blod og gjeller endevendt av forskere. Den tenker neppe gjennom at det tross alt kan være til laksehetens beste: At dataene den forsyner forskerne og oss med, på sikt kan gjøre det mulig å komme fiskesykdommer i forkjøpet. De svømmende blodgiverne i Kvarøy blir først ut i det nye forskningsprosjektet Predict-fit som vil bruke maskinlæring og såkalt big data til å bedre fiskevelferden og redusere sykdom.
Det er spennende så det holder, men innledningsvis nøyer vi oss med å påpeke to forhold: Til forskjell fra andre forsøk med svømmende laks, er ikke prosjektlederen marinbiolog, men dataforsker. Og; forskningsinstituttet Uni-Research, som var forskningspartneren i prosjektet da forskningsmidlene ble søkt og etter hvert gitt tilsagn om, eksisterer ikke lenger. I likhet med 5-6 andre norske forskningsinstitutter inngår nå Uni-Research i Norges nest største forskningsinstitutt, NORCE. Dermed har dataforsker Alla Sapronova i Bergen nå til sammen ca. tusen kolleger mellom Kristiansand og Tromsø. Bergen er fremdeles sentralt, og derfor tar vi turen til vår blå hovedstad og går gjennom duskregnet til det som en gang var hovedkvarteret til Uni-Research i Nygårdsporten. Fasadeskiltet med NORCE forteller oss at vi har gått rett og at tiden også har gått.
NORCE gir ny tyngde
Ved resepsjonen blir vi møtt av strategisk rådgiver i NORCE, Dominique Durand. Han har bakgrunn fra både Iris og Uni-Research, og er en av de som kan sies å ha oversikt over det som rører seg i den nye forskningskjempen.
