På tampen fra Provence: Bomtur
På tampen fra Provence er skrevet av en sentral “insider” i norsk sjømatnæring som foretrekker å holde sin identitet skjult.
Artikkelserien har til hensikt å gi et skarpt skråblikk på sjømatnæringen.
I Provence kan jeg ta inn fjernsynsbilder fra hele verden. En god parabol, og valgmulighetene er uten grenser. Men blod er tykkere enn vann. Det blir mest signaler fra annerledeslandet som blir hentet ned til min flatskjerm.
Valget og valgkampen er for lengst over. Enda kjenner jeg på noe som ligner posttraumatisk stress etter en valgkamp som handlet om noe helt annet enn den burde. Jeg bruker å ta en test på politiske debatter. Hvor ofte snakker politikerne om det folket skal leve av? Svar: Nesten aldri! Og skulle de glemme seg, handler det utelukkende om hvordan man kan avvikle lønnsom næringsvirksomhet. Pelsdyrnæringen ble det første offeret. Og får Miljøpartiet De Grønne det som de vil, skal oljekranene stenges om 15 år. Oppdrettsnæringen er tvilsom og den tradisjonelle fiskerinæringen står på vent. På et eller annet tidspunkt vil noen av de politiske broilerne finne ut det ikke lønner seg å fiske lenger. Det er jo heller ikke bærekraftig. Da kan man plassere vindturbiner på fiskefeltene så man slipper å se dem på land. For ikke å snakke om landbruket som holder liv i dyr som promper oss inn i en total klimakrise. Bort med biffen og inn med grønt gress, er slagordene fra de forskrudde miljøfolka.
