Leder
For mye Møllers Tran?
Corona-pandemien har fullstendig preget nyhetsbilde i halvannen måned, og for egen del begynner vi å gå lei av all tristessen.
Redaktør Thorvald Tande jr.
Lytt til lederen v/redaktør Thorvald Tande. Tid: ca. 6 minutter
Lydavspiller
REDAKTØREN HADDE HÅPET å kunne servere en helt corona-fri utgave av «Norsk Fiskerinæring». Men det går bare ikke. Corona-pandemien har fullstendig preget nyhetsbilde i halvannen måned, og for egen del begynner vi å gå lei av all tristessen.
Corona-viruset har skaket opp en hel verden. Mange er redde og frykter for fremtiden og at pandemiens herjinger vil hemme næringsliv og handel i mange, mange år. De som rammes og dør gjennomgår fryktelige lidelser. Familier blir revet i stykker, foreldre og besteforeldre blir borte.
Ett liv tapt er ett liv for mye. Når det er sagt, er det også viktig å kunne se denne pandemien i fugleperspektiv. Hittil har over 160.000 mennesker dødd på grunn av corona-viruset. Vi orker ikke engang å tanke på all den smerten og lidelsen som ligger bak. Men hvert år dør det ca. 60 millioner mennesker på jorden. Det må vi ikke glemme. Selv om vi antar at det vil dø 160.000 mennesker hver eneste dag det neste året på grunn av corona — altså like mange i 365 dager i strekk som det har dødd til sammen per mandag 20. april, vil det ikke dø «flere» i løpet av det neste året enn ca. 60 millioner mennesker. Det er under 0,8 prosent av jordens befolkning. De neste 365 dagene vil det bli født ca. 140 millioner mennesker. Uten corona-pandemien hadde befolkningsoverskuddet — som mange fremhever som den største globale trusselen på jorden, havnet på ca. 80 millioner. Om det dør 60 millioner av corona, blir likevel befolkningsveksten det neste året rundt 20 millioner. Så vil veksten i 2021 sprette opp til rundt 80 millioner igjen per år.
Den dagen det til nå har dødd flest mennesker i verden på grunn av corona, var fredag 17. april. Da døde 10.000. Om det dør like mange hver eneste dag det neste året, vil befolkningsveksten på jorden i 2020 bare bli 76 millioner — ikke 80 millioner. Corona-pandemien er ikke jordens undergang; ikke menneskehetens heller. Langt, langt der ifra!
NÅ VIL SIKKERT NOEN hevde at redaktøren er kynisk; at han bagatelliserer dødsfall og voldsomme lidelser. Det er i så fall ikke meningen. Men det må være lov å heve blikket; å se forbi de samme tv-bildene fra sykehus i Nord-Italia og New York som sendes om og om og om igjen. Dersom det kommer en effektiv vaksine i løpet av det neste året — hvilket vi tar for gitt, vil corona-pandemien i den store sammenhengen bety omtrent null og niks. Mange snakker om at verden vil være en helt annen når vi kommer ut på «den andre siden»; når vi har fått corona-viruset under kontroll. Det tror vi ingen ting på. Folk har alt for lett for å dramatisere — og utrolig lett for å glemme. Tro oss; om et par år vil alt være akkurat som før. Tilgangen på smittvernutstyr og respiratorer vil selvfølgelig være mye bedre, men folk kommer til å oppføre seg som de alltid har gjort. Turistene vil strømme til Norge. Vi vil fly like mye, feste like mye og ikke minst — spise like mye. Nå står vi midt oppi det. Da er det lett å se seg blind!
Noen bransjer og næringer vil lide mer enn andre. Reiselivsnæringen er ganske sikkert en av dem som vil merke corona-pandemien aller best. Sjømatnæringen vil komme relativt bra fra det. Det blir flere, ikke færre mennesker på jorden, og folk skal fortsatt ha mat. Om de ikke kan spise ute, må de spise hjemme. På kort sikt, la oss si et par-tre måneder, gjelder det å være smart. Vri produksjonen over mot produkter som kan selges i dagligvarebutikkene eller som har lang holdbarhetstid. Man kan også satse på lagerhold til hverdagene så smått begynner å normalisere seg. Den innsatsen mange i sjømatnæringen nå gjør for å vri salget over mot dagligvarehandelen, vil selvsagt lønne seg godt når restauranter, kaféer og spisesteder igjen åpner. Historien er full av eksempler på hvordan ekstraordinær og fantasifull innsats for å finne nye markeder og markedssegmenter betaler seg. Og i en verden som i alle fall de neste par årene vil ha corona-viruset i bakhodet, er det neppe en ulempe å kunne tilby sjømat fra klodens reneste havområder.
MARS 2020 BLE TIDENES EKSPORTMÅNED for norsk sjømatnæring. Vi sendte sjømat ut av landet for over 9,6 milliarder kroner — over 500 millioner mer enn den forrige mars-rekorden, som var fra 2019. Også eksportkvantumet økte. Det var nesten ikke til å tro. I april i fjor var eksportverdien 8,8 milliarder — historiens beste aprilmåned. I en tid da alt for mange leter etter tragediene, velger vi å lete etter lysglimtene. Det skal ikke forundre oss om vi eksporterer sjømat fra Norge i april i år for omtrent like mye som i fjor. Da har vi ikke minst de gunstige valutakursene i bakhodet. Ja, for alt redaktøren vet kan april 2020 bli tidende beste eksportmåned for sjømat. Men nå har han kanskje drukket litt for mye Møllers Tran!