Sundnes kommentar
Måltidet etterpå
PÅ ÅRETS SISTE, STORE samling av frittgående, levende, samsnakkende mennesker, North Atlantic Seafood Forum (NASF), skulle matprofessor David J. Hughes tale etter første kaffe etter lunsj første dag. Da hadde vi allerede fått små hint om hvor det bar med mattrender og proteinbølger rundt i verden.
Cargill-topp Tim Noonan snakket om alternative proteiner, det være seg plantebaserte mikser, 3D-printet cellekulturmat eller insekt-, bakterie- og algegodbiter. Han viste til at 83 prosent av dem Cargill har spurt, er interessert i alternative proteiner. Heller ikke Sjømatrådsjef Renate Larsens kameraoverførte talestrøm var veganfri. Doktor Hughes tok oss enda lenger inn i en fremtid i endring. Selv hadde den godt voksne britiske professoren klokelig unngått køene på Heathrow og sammenstimlingen på Radisson på Bryggen og snakket på storskjerm: Fremtiden vil ikke bare bugne av nye proteinkilder. Noen av dem vil også kalle seg kjøtt eller fisk og sko seg på forbrukernes positive assosiasjoner med de tradisjonelle proteinproduktene. Fishless fingers. Fishless sticks.
Gourmet Plant-Based Seafood, fiskefri fiskesaus, plantebasert tunfisk, veganske fiskekaker. Dette er selvfølgelig ikke noe sjømatnæringen må godta, men det kan bli en omfattende kamp.
En annen trend vi ble gjort kjent med i Bergen, og som det kan være grunn til å rope varsku om, er tendensen til å innta mer av dagens føde i form av snacks. Altså, korte matstopper, eller enkle matinntak langsmed i stedet for måltider på gamlemåten. Snackability er blitt en kvalitet å ta hensyn til. Er norsk sjømat der? Er måltidet rundt bordet med sin måltidsprat, vinskjenking og skåling på vei ut?
