Fisk og Forskning
Fem forskerblikk mot 2030
I forrige utgave startet vi et todelt prosjekt der vi spurte forskere med svært ulike ståsteder om forrige tiår, om 2020 og om ferden videre mot 2030. Den følges opp her. Samtidig har ting endret seg underveis. Noen av intervjuobjektene ble spurt før Covid-19 tok av, noen da man begynte å ane hva som var i ferd med å skje og noen etter at verden — også for norske forskere — var snudd opp ned. Noen hadde nok også svart annerledes dersom de hadde vært kjent med sykdomsutviklingen og de vidtfavnende inngrepene.
Vi regner med at det tenkes tanker om hvordan forskere og forskningsmidler kan bidra til at vi kommer ut av denne spesielle tilstanden på en best mulig måte. Det kan gå på hvordan markedet vil utvikle seg, hvordan man kan takle lignende situasjoner best mulig i fremtiden, på produkter som kan komme uheldig ut av krisen og på andre eller nye som kan ha sterk appell i en post-korona-virkelighet. Forskning på netthandel med fisk, som Nofimas Ingelinn Eskildsen Pleym leder an, har trolig aldri vært så aktuelt som i dag.
Samtidig kan det være sunt og bra at vi ikke helt slipper tankene vi bar på før smittetall og håndhygiene tok all oppmerksomhet. Norsk sjømatnæring og forskningen rundt var i siget med spennende utvikling i en verden som var i endring uansett. Resultatene fra CtrlAqua-senteret er spennende samme hva. Oppmerksomheten rundt fiskevelferd er trolig en megatrend. Restråstoffet må vi ta oss av. Kampen om kystsonen og spørsmålene rundt havbruksforvaltningen forsvinner ikke, og spørsmålet om genredigering av oppdrettsfisk vil trolig være aktuelt tiåret ut.
Forskerne ble også stilt spørsmålet om hvilke konferanser de så frem til. Alle rakk å innse at det ikke nødvendigvis blir så mange dette året. Det vil ganske sikkert bygges opp et behov for å møtes igjen, snakke sammen og dele kunnskap. Samtidig er det heller ikke på dette feltet sikkert alt blir riktig som før etter at koronaviruset har herjet fra seg. Kanskje må vi nøye oss med mer nasjonale treffpunkter en stund. Kanskje man går ned i skala? Men uansett: We’ll meet again!
Hva skjedde, hva skjer og hva vil skje? I forrige «Fisk og Forskning» spurte vi en marinbiolog, en tareforsker, en sjøpølseekspert og en bestandsberegner med blikk for mesopelagisk fisk om hva 2010-tallet bragte og 2020-tallet bringer. Nå får en markedskjenner, en RAS-forskningssenterleder, en fiskevelferdsforsker, en molekylærbiolog og en forsker på kystsone og ringvirkninger det samme spørsmålet. De ser i ulike retninger. Likevel er det sammenhenger.
Nofimas Ingelinn Eskildsen Pleym leder prosjektet Netthandel av sjømat, som ble startet 1. januar 2019 og varer ut 2021. Tromsø-forskeren toppet en bachelor i internasjonal markedsføring fra BI med master i ledelse og innovasjon ved Universitetet i Tromsø. I Nofima har hun jobbet siden 2008, med ulik tematikk knyttet til markedsføring, styring, strategi og ledelse. Pleym har base i Tromsø, men kjenner flere av de mer fjerntliggende sjømatmarkedene godt.
— Hva var det viktigste som skjedde i ditt forskningsfelt på 2010-tallet?
— Jeg jobber med ulike problemstillinger knyttet til sjømatnæringen. Noe av det viktigste som skjedde fra 2010 til 2019, er at bærekraft gikk fra å være et svulstig begrep med utydelig innhold til et virksomt begrep med konkret innhold. Det er også tydelige krav i markedet om at man må dokumentere. Innen ressurshøsting gikk man fra å snakke om juks til å snakke om kriminalitet og å bruke hele råstoffet, som begge er eksempler på økologisk bærekraft. Det er også fremmet forslag om å betale leie for utnyttelse av ressursene — samfunnsmessig bærekraft, og det er krav om dokumentasjon på anstendige arbeidsvilkår i næringen — sosial bærekraft. I det hele tatt skjer det en profesjonalisering av næringen, mye som følge av etterspørsel i markedene.
