Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

6/7 - 2020

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 6/7 – 2020

Lukk

Leder

NF's blå

Meningspanelet

Geir Ove Ystmark

Lek med tall

Høyviks kommentar

Lov og Rett

Månedens Gullfisk

Lek med tall

Månedens intervju

Ferdigsnakka

Østensjøs kommentar

Smånytt fra fiskerinæringen

Bok på kroken

På tampen fra Provence

Duellen

Sundnes kommentar

Nye investeringer

Nye investeringer

Nye investeringer

Fisk og Forskning

Viktige fiskerikommuner

Norske fiskeriministre

Lek med tall

Fiskemengden er doblet

Siden 1980-tallet har totalmengden av nordøst-atlantisk torsk, hyse, sei, nvg-sild, kolmule, makrell og lodde i Barentshavet mer enn doblet seg

Figur 1: Bestandsutviklingen i tusen tonn, 1981-2019.
Utgave nr. 6/7

Siden 1980-tallet har totalmengden av nordøst-atlantisk torsk, hyse, sei, nvg-sild, kolmule, makrell og lodde i Barentshavet mer enn doblet seg — fra 10 millioner tonn midt på 80-tallet til godt over 20 millioner tonn i dag. Det ser vi av figuren over. Hele veksten skjedde frem til årtusenskiftet. De siste 20 årene har totalmengden av de syv nevnte artene variert mellom 21 og 27 millioner tonn. Med dagens fiskepriser snakker vi om bestand­sverdier på mellom 160 og 200 milliarder kroner.

 

Man kan ha det mye moro med tall. Den som liker statistikk, lange tabeller og kollonner med sifre, finner mye glede i de mange omfangsrike rapportene fra ekspert- og arbeidsgruppene til Det internasjonale havforskningsråd i København (ICES). Man kan ikke bli annet enn imponert av å studere alt det arbeidet som ligger bak bestandsanslag og kvoteråd. Om vi skal være litt kritiske, kunne ICES med fordel gjort det enklere å finne frem til de mest interessante tabellene. Skjønt nå er ikke disse rapportene laget for vanlig dødelige, men for forskerne som sitter midt i det. Uansett. Noe av det som i våre øyne er mest interessant å studere er hvordan de ulike bestandene utvikler seg og hvordan dette påvirker fangstkvantumet. Denne artikkelen er for deg som deler denne interessen.

 

Silda har holdt liv i norske kystsamfunn gjennom tusner av år. Ikke bare norske. Norsk vårgytende sild beveger seg over store havområder og fiskes av mange land. Ser vi de siste 40 årene under ett har denne bestanden vært tre ganger så stor som best­anden av nordøst-atlantisk torsk. Ikke rart den kalles havets sølv.

 

Fisken i havet er som penger i banken. Skjønt ikke like likvide; det tar tid og krever innsats å ta dem ut. Verdien er heller ikke gitt. Fiskeprisene hopper jo opp og ned. Penger i banken gir renteinntekter. Fiskebestandene gi også grunnlag for et årlig uttak, eller rente. «Renten» er verdien av den fisken vi hvert år kan høste på en bærekraftig måte, dvs. uten at bestandene kol­lapser.
I denne artikkelen har vi lekt litt med tall. Hvor store verdier representerer egentlig de kommersielt viktigste bestandene i våre havområder, eller mer presist i det nordøstlige Atlanterhavet? I praksis snakker vi primært om nvg-sild, kolmule, makrell, lodde, nordøst-atlantisk torsk, sei og hyse. I og med at det her dreier seg om fornybare ressurser er svaret egentlig gitt. Med mindre vi oppfører oss veldig dumt kan vi høste av disse bestandene herfra til evigheten. Verdien er følgelig uendelig stor.

En litt mer aktuell tilnærming er å forsøke og beregne hvordan verdien av de store fiskebestandene varierer fra år til år. Da må vi først finne ut hvor mye det er av dem i tonn, og deretter verdsette dem i kroner og øre. Det er dette vi har gjort i denne artikkelen. Alle tall er som nevnt hentet fra arbeidsgruppe-rapportene til ICES.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå