Skrevet av:
Erik Hempel
Mange har beklaget at 60-års feiringen av Nor-Fishing ble redusert til en digital versjon. En «virtuell» utstilling, ikke en riktig feiring. Ja, det er tragisk for arrangøren også. Men samtidig er det kanskje en betimelig påminnelse om at verden forandrer seg. Vi går inn i en ny tid som blir pådyttet oss tidligere enn vi hadde forventet. For vi har jo snakket om den digitale tidsalderen før. Vi trodde bare ikke at den skulle bli en realitet så snart.
Da den første fiskerimessen ble holdt i Bergen i 1960, var dagens situasjon ikke engang «science fiction». Den gangen var messer store ansamlinger av mennesker, ikke en gjeng mer eller mindre tilstedeværende nerder foran hver sin dataskjerm. Ved messen i Bergen var det ikke færre enn 130.000 besøkende! Messen gikk over 18 dager, og Kong Olav ankom til den offisielle åpningen i generals uniform og til hornmusikk og gardevakt. Bladet «Fiskaren» beskrev åpningen som følger:
«Åpningen av Norsk Fiskerimesse 1960 ble både en strålende og høytidelig handling. Det flagget i byen og på havnen og en masse mennesker var møtt fram og hyllet H.M. Kongen da han kom spaserende inn til messeområdet. Ved inngangen til portalen, som fører inn til Bergenhus, dannet bergenske buekorpsgutter espalier.»
Der inne fant man et utstillingsareal på 3.500 kvadratmeter, hvor 210 utstillere hadde fått plass. Hele 15 prosent av dem var fra utlandet — Danmark, Sverige, Frankrike, Nederland, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA.
Messen hadde heller ikke det profesjonelle, teknologiske preget som den har i vår tid. Det var like mye folkeforlystelse og folkeopplysning som teknologimesse. Kjendiser som Odd Grythe fra NRK var engasjert til å lede underholdningsprogrammer for de besøkende.
Den faglige delen av utstillingen omfattet båtbyggere, maskinelt utstyr, skipsutstyr, dekksrekvisita, teknisk nautisk utstyr, fiske- og fangstredskaper, utstyr for tilvirkning av fiskeprodukter, foredling, transport og redningsutstyr, i tillegg til tjenester som banker og forsikring. Motoravdelingen var spesielt populær blant fiskerne som besøkte utstillingen.
Messen varte fra 25. august til 11 september. For det brede publikum var det både underholdning og informasjon om tilbereding av fisk. Mange av de besøkende benyttet dessuten anledningen til å bli med på omvisning på det splitter nye Akvariet i Bergen ute på Nordnes.
Trondheim overtar
Suksessen til tross; det skulle gå hele fem år før den neste fiskerimessen fant sted. Denne gangen var messen flyttet til Trondheim. Kong Olav sto nok en gang for den offisielle åpningen 19. august, og Norges Varemesse hadde ansvaret som teknisk arrangør, en rolle de hadde helt frem til 1992. I dagene før messen holdt Norges Fiskarlag sitt landsmøte i Trondheim, og oppfordret andre fiskeriorganisasjoner til å legge sine årsmøter og andre sammenkomster til byen i messetiden.
I alt deltok 184 utstillere på fiskerimessen i 1965, fordelt på 4.600 kvadratmeter. Antall besøkende var falt betydelig, men kom likevel opp i imponerende 80.000. Også denne messen varte lenge, i 11 dager. I diskusjoner under messen og på diverse møter ble det slått fast at man skulle holde fiskerimessen med jevne mellomrom, og at den skulle ambulere mellom norske byer. Hovedtemaet i 1965 var «Fisk som mat». Som om ikke nordmenn hadde fått kjenne at fisk også var mat under krigen, bare 20 år tidligere! Opplysningsutvalget for fisk disponerte ikke mindre enn 450 kvadratmeter av utstillingsarealet, og der ble det delt ut mer enn 15.000 smaksprøver daglig. Hele 50 kokker og elever fra offentlige kokkeskoler sto for maten. Norges Eksportråd var på plass med utenlandske diplomater for å vise at «norsk fisk og skalldyr egner seg også i den representasjonen som drives utenfor landets grenser».
Den tredje norske fiskerimessen ble holdt i 1969, også denne gang i Trondheim. Etter messen fire år tidligere hadde nemlig hovedkomitéen kommet frem til at det var mest hensiktsmessig å ha en fast messeby, og at denne burde være rimelig tilgjengelig fra Nord-Norge. Tromsø ble vurdert som en mulig messeby, men til slutt falt man ned på Trondheim. Tromsø hadde verken egnede lokaler eller tilstrekkelig hotellkapasitet. Flere andre byer meldte også sitt kandidatur: Bergen, Ålesund og Haugesund.
Kong Olav stilte nok en gang opp ved åpningen 14. august 1969. Mens det totale arealet var utvidet til 5.000 kvadratmeter, hvorav 1.500 utendørs, var antallet utstillere falt til 161. De kom fra ni europeiske land. Antallet besøkende sank også til 46.000.
