Leder
Bare tåkeprat!
Dersom et hovedmål i fiskeripolitikken skal være å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten, er ytterligere strukturering neppe veien å gå. Og dersom man også skal sikre reell lønnsomhet, er man vel der for lengst!
Skrevet av:
Thorvald Tande
De aller fleste — og i alle fall alle som forstår forskjellen på blå og røde tall nederst i et regnskap, vil i dag være enige om at strukturordningene har vært svært effektive. De har kort sagt løftet næringen ut av et subsidiesluk og gjort fiskeriene meget lønnsomme. Men som Riksrevisjonen ganske riktig påpeker, har denne utviklingen også hatt sin pris. Antall fiskere og fiskebåter har stupt. For 30 år siden var det over 27.000 fiskere i Norge. I dag er det under 11.000. Antall fiskebåter har i samme periode falt fra over 17.000 til 5.300.
Selv om reduksjonen i antall fiskere og fiskebåter har stoppet mye opp de siste årene, er det ingen tvil om at strukturpolitikken har rammet mange små og utsatte fiskeristrøk hardt. Det merkes langs kysten når nærmere 18.000 arbeidsplasser i flåteleddet blir borte. Stadig flere synes følgelig å være av den oppfatning at flåten nå har strukturert nok. Lønnsomheten er bedre i fiskeriene enn i de aller fleste andre næringer. Overkapasitet er ikke lenger en trussel.
