Sandøys kommentar
Et paradigmeskifte?
Skrevet av:
Øystein Sandøy
Min kones nå dessverre avdøde onkel het Sverre. Sammen med min svigerfar Johannes eide og drev han den gode 30 fots sjarken «Heimdal». «Slingren», som den ble kalt, og saktens med en viss rett. Man kan trygt si at den rørte på seg når Rasmus ikke var helt i perlehumør, og gjerne ellers også. Driften var med garn vinterstid, og ellers utover året drev de snurrevad, hovedsakelig rundt hjemtraktene. Det vil si på vestsiden av Vågsøya, med hjemmehavn og lossing på hjemplassen i Torskangerpollen.
Denne lille tarmen av en bukt var i tidligere tider arena for et til dels svært torskefiske vinterstid. Store mengder fisk søkte inn der, og i gode år kunne man nærmest øse fisken opp. Dette avstedkom en voldsom aktivitet, der både lokalbefolkning og tilreisende tok del i fiske og bearbeiding. Det vil si flekking og salting. Saltfisken ble så videresolgt til klippfiskproduksjon. Fortsatt ligger rorbuene tett i tett langs stranden, men er pietetsfullt vedlikeholdt og er stort sett i bruk som fritidsboliger.