Støre lager røre

Jeg var inne på det i forrige nummer, og jeg må gjenta meg selv. Det er ikke mulig å skrive om sjømat når det skjer så mye meningsløst i det politiske miljøet i gamlelandet. Hva er det som egentlig foregår i de politiske korridorene, rundt kjøkkenbordene eller i ektesengene til våre toppolitikere? 

Siste person ut i serien «Er jeg inhabil» omhandler utenriksminister Anniken Huitfeldt. Hennes mann har kjøpt og solgt aksjer for store summer samtidig som kona satt i regjeringen. Hun hadde kunnskap om flere politikkområder som vil påvirke aksjekursene i flere av disse selskapene. Selv sier hun at hun aldri har delt opplysninger med sin mann. Det er umulig å kontrollere, men Støre trodde på henne, og derfor ble hun sittende.

Det har nå vært fire tilfeller med inhabilitet i regjeringen. Disse har sjefen behandlet på høyst ulike måter. Tonje Brenna ble sittende, etter at hun har vært inhabil i utnevning av folk hun kjenner til ulike verv. Anette Trettebergstuen hadde gjort det samme, men måtte ta sin jakke å gå. Ola Borten Moe hadde rotet med kjøp og salg av aksjer, og måtte også gå. Anniken Huitfeldt blir sittende, dersom det ikke har skjedd noe etter at denne artikkelen ble skrevet. 

Når dette kommer på trykk er valget ferdig. Det skal ikke forundre meg om Ap og Støre ble hardt straffet. Dette forteller at Støre er en svak leder. Hadde han vært bedriftsleder i et privat selskap hadde styret bedt han om å gå på dagen. Vi får aldri vite om noen av disse sakene handler om innsidehandel. Vi vet ikke hva Anniken Huitfeldt har snakket med sin mann om på soverommet. Det kan godt hende at hun snakker sant. Men tvilen som henges opp på veggen, er nok til å svekke tilliten til den viktigste ministeren i regjeringen, nemlig utenriksministeren. Vi er nødt til å vite om vi kan stole hundre prosent på hun som skal ivareta våre interesser internasjonalt.

Med bakgrunn i min erfaring fra næringslivet er denne saken både enkel og klar. Jonas Gahr Støre må sparke Brenna og Huitfeldt umiddelbart. Alternativet er at opposisjonen på Stortinget reiser mistillit mot regjeringen. Å være statsråd er det høyeste politiske vervet i landet, og det er lov å forvente at de som får slike verv har ekstra rene hender. Dersom noen mot formodning har drevet innsidehandel, er det veldig strengt.

En ulovlig innsidehandel er å misbruke konfidensielle opplysninger som kan påvirke selskapets verdi til innsiderens egen gevinst. I Norge er ulovlig innsidehandel straffbart i visse typer foretak, og overtredere kan idømmes opptil seks års fengsel. Av loven følger at «tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon». Det er med andre ord et minefelt utenriksministeren har kommet inn i. Og det er jo ikke til å begripe at hun ikke har spurt sin ektemann om oversikt over hans aksjehandler. Nettopp lakseaksjer og aksjer i våpenindustri har jo vært sterkt påvirket av regjeringens politikk. 

Når mannskapet gjør feil, må skipperen ta ansvar. Det er en gåte for meg at Støre ikke har gjort det. Han har laget en skikkelig røre ved ikke å være konsekvent og prinsipiell i sin behandling av disse fire sakene. 

Nå hører det også med til historien at Erna Solbergs mann, også handlet aksjer mens hun var statsminister. Hva de snakket om på soverommet vet vi heller ikke. Men det frikjenner jo på ingen måte Jonas Gahr Støre.

Habilitet og innsidehandel står øverst på sakslisten i det private næringsliv, og man må være ytterst varsom. Det er for meg en ubesvart gåte hvorfor kvinner og menn som har de høyeste vervene i politikken ikke tar dette innover seg. Enda verre er det at sjefen selv heller ikke forstår det.