Fisk og Forskning har denne gangen vært i kontakt med FoU-miljøer som står sentralt i utviklingen av nye og bærekraftige fôrressurser. Til en viss grad sier de det samme; det er noen realiteter man ikke kommer utenom. Laksen har sine behov. Mange av alternativene som møter disse, har sine begrensninger når det gjelder volum.
Selv om det blir en del ekkoer på disse sidene, er de ulike innfallsvinklene til dem vi har snakket med også interessante. Noen er opptatt av å få til fermenterte fôrråvarer av norsk råstoff, én er faktisk opptatt av å lage et godt og funksjonelt fôr av disse fôrråvarene, og én er opptatt av sluttsummen: volumet.
Vi kunne hatt med mange flere. Fôrprodusentene er engasjert i å få dette til. Det er naturlig nok også oppdrettsselskapene og en organisasjon som Sjømat Norge. Flere av klyngene har det på agendaen. Like ambisiøst som stortingsmeldingen som gjorde bærekraftig fôr til et samfunnsoppdrag, er rapporten til Råvareløftet som presenterer veikart og barrierestudier for nye fôrråvarer. Bak Råvareløftet står Aker BioMarine, BioMar, Cargill Aqua Nutrition, MOWI, Nordnes, Ocean GeoLoop, Pelagia Hordafôr, Sjømat Norge, Skretting, Zooca og ikke minst Bellona.
«Invitasjon til dugnad» skriver Bellonas Joakim Hauge i begynnelsen av rapporten som inneholder 130 forslag til tiltak «som samlet kan skape store volumer og bærekraftgevinster på kort tid». Så vel politikere, embetsverk og FoU-miljøer og samfunnsaktører så vel som industri inviteres til dugnaden. Det er ikke tilfeldig at volum nevnes før bærekraft, selv om det siste selvfølgelig er basalt. Å få opp volumet og erstatte soya og ansjoveta med nyheter er en kjempeutfordring. Med så mange krefter som drar sammen mot et så hårete mål, har vi troen på det utrolige.
Det er faktisk nødvendig!
Høsten 2022 lanserte regjeringen bærekraftig fôr som et samfunnsoppdrag. Ambisjonene var heftige, men kanskje også nødvendige for at landbruks- og havbruksnæringen skal ha en fremtid og snakkes pent om. Det hele skulle sveives i gang i 2022/2023. I 2024 bør det begynne å skje ting. Vi har sjekket hvordan de viktigste norske FoU-miljøene tar tak i dette og hvor vi er i løypa.
Det blir fine og mange oppslag om fremtidens fôrråvarer, enten det er bakterier, alger, blåskjell eller mesopelagisk fisk som står for tur. Noe er nærmest på drømmestadiet, mens målet jo uansett vil være funksjonelt og kommersielt fôr i et volum som monner. Aquafeed Technology Centre i Kjerreidviken i Bergen befinner seg i et slags mellomstadium mellom drøm og mål — for så vidt mellom fôrråvare og faktisk fôring.
