Lek med tall
Sesongpreg til besvær
Å flytte torsk fra trålere og store havgående fartøyer til sjarkflåten vil bety enda mindre fisk i andre halvår.


Dersom økt bearbeiding i Norge krevet et jevnere landingsmønster av torsk og torskeartet fisk er det neppe noen god idé å flytte torsk fra trålere og store havgående fartøyer til sjarkflåten. Det vil tvert om bety enda mindre fisk i andre halvår. Tallenes tale er klar.
Kvotemeldingen er kommet og debatten raser langs hele kysten og i alle leire. Som ventet er det tilbakefallet av strukturkvoter og kvotefordelingen mellom trål og konvensjonell som tar størst plass og skaper mest støy. Selve kvotemeldingen har vi kommentert i en artikkel lenger bak i bladet, så den skal vi ikke bruke tid på her. Men en av de problemstillingene som ligger i bunn både for forvaltningsopplegg og kvotefordeling, er ønsket om at mer av råstoffet skal foredles i Norge. De aller fleste er enige om at vi sender alt for mye fisk ubearbeidet ut av landet, eller sagt på en annen måte; at vi skaper alt for mange arbeidsplasser i foredlingsindustrien i andre land basert på norsk råstoff.