Varsling til toppen

«REGJERINGEN VIL LEGGE TIL rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter» kan vi lese i Hurdalsplattformen. Arbeiderpartiet vil også «doble verdiskapingen fra havbruk innen 2030». Det skorter med andre ord ikke på vekstambisjonene. Men tiltakene for å nå dem uteblir. Havbruksproduksjonen har stagnert, produktiviteten fortsetter å falle. Vi er nå på tredje året på rad uten vekst og etter alt å dømme vil produksjonen av laks og ørret gå ned i 2024. Alle innsatsfaktorer har økt, som fôrfaktor og arbeidsinnsats per kilo fisk. Dødeligheten i norske oppdrettsmerder er stabilt høy på 15-16 prosent og slaktevekten går ned. Pilene peker i feil retning.

Nå har myndighetene rett nok opprettholdt Trafikklyssystemet og rullet ut MTB-volum på auksjon som forventet, noe som har gitt klingende mynt i stat-, fylkes- og kommunekasser. Men noe nevneverdig vekst i oppdrettsproduksjonen har det ikke blitt.  Vi har et luseregime som dessverre bidrar til alt for mange syke og selvdøde fisk, og økt risiko for rømming. Forutsigbar bærekraftig vekst, som jo var intensjonen, lar vente på seg. I teorien snakker vi om en årlig vekst i henhold til Trafikklysmodellen på 3 prosent, i realiteten er den  0-0,5 prosent. 

Storsmolt, matfiskoppdrett på land og ordningen med utviklingskonsesjoner har gitt flere ulike luse- og utslippsfrie konsepter på land, «dypdrift» og lukkede og semilukkede teknologier i sjø. Vi har også fått utaskjærskonsepter og ambisjoner om havbruk til havs; alle med mål om bærekraftig produksjon, innovasjon og vekst i norsk havbruksnæring. Dette er ordninger som ble etablert før Jonas Gahr Støres tid som statsminister.  Regjeringen har fulgt opp med å stoppe tildelingene av matfisktillatelser for oppdrett på land, innført grunnrenteskatt på matfisk i sjø og satt en effektiv brems på investeringstunge prosjekter for havbruk til havs (HTH), noe som igjen har gjort utsiktene til en rekke leverandørbedrifter usikre. Det hjelper ikke om regelverk og areal er på plass om ingen tørr å satse.  

Mer bekymringsfullt er at den enorme skaperkraften som preget næringen da disse ordningene ble etablert, er sterkt redusert.  Det var en gang en oppdrettsnæring hvor bare himmelen var taket! Nå sitter advokater, byråkrater, finansfolk og eiere bekymret og grublende over ulike rapporter, høringsuttalelser og kreative skattegrep. 

DET ER MANGE SOM HAR ROPT VARSKO. Kontalis Ragnar Nystøyl har påpekt produktivitetsnedgangen og etterlyst et temposkifte for å oppnå vekst. Fiskehelsesjef Barbo Klakegg i Åkerblå mener at videre vekst i norsk lakseoppdrett kun må skje i lukkede anlegg. Daglig leder og tredjegenerasjons oppdretter, Sondre Eide i Eide Fjordbruk AS, anbefaler for n’te gang å innføre en ordning som premierer aktører som satser på oppsamling av slam og som evner å skille parasitt (lus) og vert (fisk). Ragnar Tveterås ved UiS etterlyser bedre soneplanlegging og strategisk plassering av semilukkede og lukkede konsepter. Trine Danielsen i Stiim Aqua Cluster har laget eksportstrategi for leverandørene. Lofoten-patriot og gründer av STIM AS,  Jim Roger Nordly – nå nylig utflyttet til Sveits – har snakket høyt og tydelig i årevis om bedre fiskehelse og mindre dødelighet som oppskrift for vekst. Og slik kan vi fortsette! Avdelingsdirektør Edgar Brun i Veterinærinstituttet oppsummerer slik i «Fiskehelserapporten» som ble publisert 8. mars i fjor under overskriften «Bærekraft i det blå». «Når årelang innsats ikke gir ønskede resultater, tilsier fornuften at man stopper opp og spør etter andre og nye redskaper, nye metoder, ja kanskje til og med en holdningsendring helt opp til «toppen»». 

Om myndighetene ønsker økt verdiskaping, bedre omdømme og vekst i norsk havbruksnæring, er det ikke annet enn sterkt kritikkverdig at de ikke tar tak for å bistå næringen med å løse utfordringene, og det snarest. Om Martin Bryde, tidligere havbruksdirektør i departementet, nå partner og leder for sjømat i Wikborg Rein Advokatfirma, får rett, vil Havbruksmeldingen legges frem for Stortinget først etter valget, det vil si høsten 2025 og kanskje ikke komme til anvendelse før i 2027.

Tåler oppdrettsnæringen å vente i 2-3 nye år? Nei, det gjør den ikke. Vi må få overgangsordninger til mer miljø- og fiskehelsevennlige produksjonsmetoder og økt vekst der lusa ikke er et problem. Og vi må få det nå!