Like vilkår

TIRSDAG 29. OKTOBER VAR  Erna Solberg på friertokt på Vestlandet. Hos Spika Industri i Ålesund kom lovnaden mange har ventet på; om Høyre og borgerlig side får makten neste år, vil man gå i gang med å fjerne formuesskatten på arbeidene kapital, ifølge Solberg «den mest skadelige skatten for verdiskaping». 

Hun fremholder tre hovedargumenter. For det første at velferdsstaten trenger bedrifter som går godt og bidrar til verdiskaping. Oljepenger og internasjonale børser kan ikke være hovedåren. Dernest at norske bedrifter må ha økonomiske muskler til omstilling. Og sist, men ikke minst, og kanskje hovedgrunnen til at formuesskatten «åpenbart» ikke fungerer etter hensikten: Formueskatten er særnorsk. Den gjelder kun for norske bedriftseiere, mens utenlandske investorer og eiere slipper. Formuesskatt på arbeidende kapital betyr at norske eiere må betale skatt for å eie maskiner, utstyr, teknologi og bygninger – selve grunnlaget for nettopp å kunne drive næringsvirksomhet og skape arbeidsplasser. 

Høyre er ikke alene om å mene dette. Alle de borgerlige partiene er med – Frp, Venstre og KrF. Fungerende partileder Dag Inge Ulstein i KrF uttalte til TV2: «Kapital, kunnskap og kompetanse er tvunget ut av landet. Det trengs en forandring» 

Næringsaktørene er dessuten i opprør. Aksjon for Borgerlig Valgseier (ABV) ble stiftet i mai 2021 i Oslo med formål å fremme borgerlig politikk.  Finn Helge Tolpinrud er styreleder og Jan Vindenes «Kjetting-Jan» fra Ågotnes blant styremedlemmene. Hvem glemmer vel stuntet i 2019 da han dumpet 25 tonn kjetting hos kemneren?   Aksjon for Norsk Eierskap (norskeid.no) ble stiftet i mars 2023 i Ålesund med ett hovedmål: å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Roger Hofseth er styreleder, Knut Trygve Flakk styremedlem. Og i april i år kom foreløpige siste tilskudd: Fellesaksjonen for Verdiskaping og Privat Norsk Eierskap (fellesaksjonen.no) som ble stiftet i Trondheim med Amund Drønen Ringdal som styreleder. Sistnevnte skriver på sine hjemmesider: «Skatte- og næringspolitikken i Norge er på ville veier. Skatten på norsk privat eierskap er mer enn doblet på få år, den politiske risikoen har økt og skatter innføres med tilbakevirkende kraft. Dette er ikke omfordeling, men nedbygging av det norske næringslivet vi skal leve av i fremtiden.»  Og om ikke det er nok; Lars Øvstegård forbereder nå søksmål mot staten. Han mener formueskatten ulovlig forskjellsbehandler norske bedriftseiere. 

SÅ ER DET ET LITE MEN. Erna Solberg fremhever at lovnaden om å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital må «utredes skikkelig» og at det skal skje «i løpet av en fireårs periode». Skattekuttet vil koste rundt 20 milliarder kroner i året, men vil altså gi bedriftene økonomiske muskler til omstilling og positive ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser.  Jonas Gahr-Støre hevder på sin side, at forskningen ikke beviser at kutt i formuesskatten vil føre til økte investeringer og nye arbeidsplasser. For at velferdsstaten skal sikres og opprettholdes, må de som har mest betale mest. Noen få blir stadig rikere, «oss andre» står på stedet hvil, om ikke blir fattigere. At noen ryker og reiser utjevner forskjellene. Dessuten; økonomisk makt gir politisk makt. Vi må hegne om at alle står likt. 

I desember er det to år siden Næringsskatteutvalget la frem NOU 2022:22: «Et helhetlig skattesystem». Et samlet utvalg, ledet av professor Ragnar Torvik, mente at en omlegging til lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, eiendom, grunnrente og miljøskadelig atferd vil gi et mer effektivt skattesystem. De mente at en slik omlegging ville gi mer verdiskaping, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp. Vedrørende formuesskatten mente utvalget at den bør reduseres og delvis erstattes av en ny skatt på arv, som er i tråd med OECDs anbefalinger. Det gir økt beskatning av formuer som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formuer som er betinget av egeninnsats. Utvalgets flertall foreslo lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Utvalgets mindretall ville gå lenger, og mente at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle formuesobjekter må få betydelig redusert effektiv skattesats. Det fremheves dessuten at man ikke med sikkerhet kan si at formuesskatt på arbeidende kapital er omfordelende. De påpekte også at økt selskapsskatt gjør det mindre attraktivt å investere i Norge. 

Mye vil ha mer. Sosialistene mener kapitalistene gjør hva de kan for å få mer ressurser, kapitalistene mener det samme om sosialistene. Når man kjemper om de samme ressursene blir det fort krig. Det har historien vist oss nok ganger. Men å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er ikke bedriftseiere som vil ha mer. De vil ha like vilkår.