Ferdigsnakka med
Anna Ljunggren
Hun leder Nettverk for Fjord- og Kystkommuner (NFKK) og har produksjonsavgift på lakseoppdrett øverst på ønskelisten. Hvor stor den skal være, vil hun ikke si. Enkelte medlemmer antyder én krone pr. kilo.
Skrevet av:
Thorvald Tande jr.
Hun var den nest yngste stortingsrepresentanten gjennom tidene, såvidt 21 år. Det var i 2005, samme år som Helga Pedersen overtok som fiskeriminister. Hun kommer fra Narvik, og har sin sterke nord-norske identitet godt i behold. Etter 12 år på Løvebakken for Arbeiderpartiet i Nordland, der hun særlig jobbet med utdanning-, justis- og energipolitikk, valgte hun i 2017 å trekke seg ut av rikspolitikken. Som vi skjønner; Anna Ljunggren rakk aldri å tilbringe så mange timene i lesesalene på universitet. Men hun har såvidt vært innom både statsvitenskap og pedagogikk.
Høsten 2017 ble hun leder for samfunnskontakt i KS Bedrift Energi. Et drøyt år senere overtok hun som daglig leder for Nettverk for Fjord- og Kystkommuner (NFKK). Det er hun fortsatt. Her styrer hun arbeidet med å forsvare interessene til medlemskommunene, ikke minst vis a vis oppdrettsnæringen. Parallelt med jobben i NFKK har hun nå også rykket opp som direktør for samfunnskontakt i hele KS Bedrift.
Til høsten fyller NFKK 11 år. Anna Ljunggren er helt trygg på at det vil skje uten ressursrenteskatt på oppdrett. Derimot håper hun intenst at det vil skje med en godt tilpasset produksjonsavgift øremerket oppdrettskommunene. Vi har snakket med den fortsatt relativt unge NFKK-lederen, som aldri var i tvil om å påta seg jobben:
— KS Bedrift, som snart blir omdøpt til Samfunnsbedriftene, er sekretariat for NFKK. Jeg hadde litt med nettverket å gjøre før jeg ble bedt om å overta som daglig leder i januar 2019. Jeg synes det er gøy å jobbe med politisk påvirkning, og gjerne sammen med ordførere på tvers av den politiske skalaen.
— Kan du kort fortelle litt om historien til NFKK?
— Under Aqua Nor i Trondheim i august 2008, var flere kyst- og fjordkommuner samlet for å drøfte arealbruk og arealforvaltning, herunder ulike varianter av godtgjørelse for kommunal arealbruk. Deltagerne oppsummerte møtet med at kyst- og fjordkommunenes muligheter og utfordringer fordret en samordning av interessene. I oktober 2009 ble nettverket stiftet, og ordfører på Hitra, Ole L. Haugen, ble valgt som styreleder. Det har han vært siden.
Før kommunesammenslåingene trådte i kraft 1. januar i år, hadde nettverket 76 medlemmer. I dag er det noen færre. Det finansieres ved en kontingent basert på innbyggertallet. I vedtektene står det at «alle kommuner med kystlinje og alle fjordkommuner kan opptas». I øyeblikket jobber tre av de ansatte i KS Bedrift i Oslo med NFKK. Samlet utgjør dette ett årsverk. Dertil benytter vi andre ressurser ved behov.
— Hvor mange innbyggere har medlemskommunene?
— Det har jeg ikke summert. Vi har medlemskommuner fra noen hundre til over 40.000 innbyggere. For egen del er jeg mest opptatt av hvor stor andel av den norske produksjonen av atlantisk laks medlemskommunene er vertskap for. I fjor sto vi for ca. 2/3-deler av den samlede lakseproduksjonen i Norge. Vi er i alle høyeste grad representativ for næringen.
— Er vedtakene i NFKK bindene for medlemskommunene?
— De eneste vedtakene som binder er kontingenten. NFKK vedtar uttalelser på årsmøter og høstsamlinger, og medlemmene er som regel svært omforente om hvilke utfordringer kyst- og distriktskommunene står overfor.
