«Frode Blakstad sammenligner epler og bananer», er kommentaren fra flere norske aktører som har lest artikkelen om den pelagiske landindustrien i Nord-Europa. Graden av integrasjon mellom fartøy og landanlegg er uansett det som får størst utslag på økonomien, mener norske og utenlandske aktører. Men det er slett ikke det eneste.
Artikkelen til INAQ-sjef Frode Blakstad “Knust av utlendingene” i samme utgave som denne artikkelen tar utgangspunkt i kundene til Norges Sildesalgslag og analyserer selskapenes økonomi basert på regnskapene for de siste fem årene. Det betyr at noen selskaper kommer med, andre ikke. De nyeste selskapene, som Prima Seafood og Karmsund Protein i Norge, gjør ikke med. Nederlandske Parlevliet & van der Plas kjøper ikke fisk fra Sildelaget og er heller ikke med. Derimot er Brødrene Sperre med, selv om de har betydelig med ikke-pelagiske aktiviteter som slår ut på tallene. Multinasjonale Pelagia har aktiviteter i mange land, og akkurat hvor konsernet taper og tjener vet bare ledelsen. Det er altså ankepunkter mot utvalget til Blakstad.
Uansett er det slående tall når norske pelagiske selskaper settes opp mot konkurrentene ute. De utenlandske selskapene har en gjennomsnittlig driftsmargin på 9,1 prosent, mens de norske bare oppnår 4,4 prosent. For å si det tabloid; den pelagiske industrien gjør det mer enn dobbelt så godt i utlandet som i Norge! Vi har tatt en runde til aktører i næringen for å hente svar på de spørsmålene Frode Blakstad stiller avslutningsvis i artikkelen. Kort formulert: Hvorfor presterer de utenlandske selskapene bedre enn de norske?
Alle godtar ikke dette premisset, slik at noen svar og kommentarer mest er innvendinger mot konklusjonen i artikkelen. Så var det heller ikke alle vi fikk i tale. For eksempel ønsket ikke Bjørnar Grøntvedt i Grøntvedt Pelagic AS, der Frode Blakstad er styreleder, å svare. Følgelig ble det tre norske og tre utenlandske. De er i hvert fall enige om én ting: Landindustri med egne fartøyer får en helt annen lønnsomhet enn de som må klare seg uten. Kyrre Dale svarer for Sjømat Norge, Egil Magne Haugstad for Pelagia, Gunnthor Ingvason for Síldarvinnslan og Island og Johannes Palsson for FF Skagen, Scandic Pelagic og Danmark. Dertil har vi svar fra en sentral færøysk aktør som ønsker å være anonym. Den som er mest kritisk til Blakstads konklusjoner, er adm. direktør Paul M. Oma i Norges Sildesalgslag, som vi slipper til først.
Kritisk Oma
Sildelagssjefen mener konklusjonen i artikkelen er feil, og godtar følgelig ikke premissene for spørsmålene. Han savner blant annet en analyse av hvordan pelagisk fisk og klippfisk bidrar økonomisk hos selskaper som produserer begge. Oma mener endatil det blir feil å si at INAQ gjennomførte en økonomisk analyse av den pelagiske landindustrien for Norges Sildesalgslag.
— Det som ble gjort for årene 2012 til 2016 var ikke en økonomisk analyse. INAQ utførte en kredittvurdering. Når vi skal vurdere kreditten til et selskap, er det irrelevant for oss om soliditeten kommer fra den pelagiske produksjonen, hvitfisken eller annen virksomhet. Vi er kun opptatt av at disse selskapene kan gjøre opp for seg. Slik sett var dette en riktig måte å gjøre det på. Men om man skal sammenligne lønnsomheten, må man jo skille ut annen virksomhet i selskapene for å få det korrekt, sier Oma. Dette med utgangspunkt i at flere av selskapene i regnestykket har andre produkter enn pelagiske — også landbruksprodukter.
— Så er spørsmålet videre: Sammenligner Blakstad pelagisk industri i Norge og utlandet eller sammenligner han norsk pelagisk industri med fiskebåtrederier i andre land. En del av disse selskapene, spesielt på Island, er jo helintegrert med fartøyleddet. I mine øyne kan mana like gjerne definere disse selskapene som fiskebåtrederier. Gjør man det, og sammenligner med norske fiskebåtrederier, vil man antagelig oppdaget at lønnsomheten på Island er lavere enn i Norge. I noen land overføres altså deler av ressursrenten fra sjø til land, og dette forklarer mye av forskjellene på norske og utenlandske resultater, sier Oma. Han synes det blir mer interessant å se på sammenlignbare selskap i de ulike landene.
