Høyviks kommentar
Politikkens begrensninger
I skuffen merket «øyeblikkelig hjelp» er det ganske tomt.
Når det oppstår problemer i privat næringsliv, ropes det som regel på politikerne. Vi har en overdreven tro på at våre folkevalgte kan ordne opp i alle problemer, selv om vi vet at deres handlingsrom er begrenset. Den tradisjonelle fiskerinæringens rop om krisehjelp er regelen og ikke unntaket. En gjennomgang av gamle fiskeriaviser på Nasjonal-
biblioteket bekrefter at ordet «krise» går igjen i spaltene. Googler man ordet «fiskerikrise» får man 6220 treff.
Krisene kan skyldes rekordlave kvoter, slik vi opplevde i 1989/1990, markedsproblemer eller finanskriser. Og det skal norske politikere ha; de legger for dagen stor vilje til å hjelpe. Men hva har de i verktøykassen? Det varierer. Av tiltak som virker på lang sikt, finnes det mange gode verktøy. I skuffen merket «øyeblikkelig hjelp» er det ganske tomt.
For å bedre økonomien på sikt kan politikerne f.eks. redusere skatter og avgifter. Nye og bedre handelsavtaler for fisk, offentlig finansiert forskning for å effektivisere næringen og forenkling av regelverket kan også nevnes. Det som kjennetegner slike tiltak er imidlertid at det tar tid før de positive virkningene kommer, hvis de i det hele tatt kommer. Det er med andre ord tiltak uegnet som øyeblikkelig hjelp. Vi har også Havressursloven, som gir myndighetene ganske vide fullmakter til å regulere fiskeriene for å nå ulike politiske målsettinger. Det skal jeg komme tilbake til.
Reduksjon av skatter og avgifter sitter gjerne langt inne, og er ikke lett å gjennomføre. Venstresiden i politikken vil nødig redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyresiden er alltid mer positiv, og sikker på at dette er god medisin. Under Erna Solberg er f.eks. selskapsskatten justert ned fra 28 til 22 prosent. Dette bidrar selvsagt til å bedre lønnsomheten i bedrifter som driver med overskudd. Men de som allerede sitter i gjørma med underskudd har ikke noe å betale selskapsskatt av eller med. Derfor hadde det nok gitt mest hjelp til alle, dersom politikerne reduserte formueskatten betydelig. Den må som kjent betales selv om bedriftene driver med underskudd.
