Mange kommuner omsetter for mer. Flakstad er relativt beskjeden på laks, og det synes når vi summerer. Men i en kommune med under 1300 innbyggere, er det slett ikke så ille å skape sjømatverdier for rundt 800 millioner kroner på årsbasis. Det er over 600.000 kroner per innbygger! I alt gir sjømatnæringen arbeid til nesten 300 personer — 130 på sjøen, 135 i fiskeindustrien og 25 i oppdrettsnæringen.
Fjell, Sund og Øygarden slo seg sammen til Øygarden. Bjugn og Ørland ble til Ørland. Med det ble begge viktige sjømatkommuner som vi har omtalt i denne serien. Nå skal vi til et område av landet der alle forslag om kommunesammenslåing møtte en mur av motstand. Regnet fra vest mot øst består Lofoten av seks kommuner; Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. I forkant av den store kommunerevisjonen som reduserte antall kommuner i Norge fra 422 i fjor til 356 i dag, kom det mange konstruktive og fantasifulle forslag om hva man burde gjøre i Lofoten. Noen tok til ordet for å slå sammen hele røkla av kommuner til Lofoten storkommune. Andre gikk for å fusjonere Værøy og Røst, mange ville slå sammen de fire i midten — Værøy, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy. Men da folkeavstemmingene ble avholdt i begynnelsen av juni 2016, ble det «njet» over hele linja. På Røst stemte 77 prosent av folket for å beholde egen kommune. På Værøy fikk «forbli alene»-alternativet hele 90,7 prosent av stemmene, i Moskenes 89,5 prosent og i Flakstad 69 prosent. Den eneste kommunen som ønsket sammenslåing var Vestvågøy, der 62 prosent gikk inn for en fusjon med Værøy, Moskenes og Flakstad. Men hva hjalp det når ingen av de andre ønsket giftemål? I dag kan vi altså konstatere at verden fortsetter som før i Lofoten med seks kommuner, seks ordførere, seks kommunestyrer, seks rådmenn, seks kommunevåpen og seks kommunesentre. Ingen kan i alle fall klage over det lokale selvstyret i denne vakre delen av kongeriket.
Vi startet serien om viktige sjømatkommuner med å skrive om Værøy og Røst. Siden har vi også skrevet om Vågan, Vestvågøy og Moskenes. Nå har turen kommet til den siste av de seks — Flakstad. Det skyldes ikke at denne kommunen er mindre «sjømattung» enn de andre. Heller ikke at Flakstad sannsynligvis er den minst kjente av kommunene i Lofoten. Forklaringen er utelukkende at vi bevisst har hoppet opp og ned langs kysten, og at det ganske tilfeldig ble Flakstad til slutt.
Skilsmissekommune fra 1976
Sist skrev vi om nye Ørland kommune lengst sør på Fosenhalvøya. Nå har vi tatt turen fra kommunesenteret Bjugn den lange veien nordover til Ramberg, som er kommunesenteret i Flakstad. Langs veien med bil — da tar vi også med fergestrekningen fra Bodø over Vestfjorden til Moskenes, måler turen ganske nøyaktig 828 kilometer. I følge google maps tar den vel 13 timer. Da har vi kjørt over Fosenhalvøya inn til Steinkjer, fulgt E6-en nordover til Fauske og derfra riksvei 80 ut til Bodø. Ferga over til Moskenes tar drøye tre timer, og fra fergekaia i Moskenes er det knappe 30 kilometer i fantastisk naturskjønne omgivelser langs E10 nordover til Ramberg — også kalt Kong Olavs vei. Nå befinner vi jo oss helt ytterst i Lofoten. På den siste strekningen har vi kjørt over den 303 meter lange betongbrua som binder sammen Moskenesøya og Flakstadøya.
