Skattebombe!

28. SEPTEMBER SLO EN skatte­bombe ned langs kysten. Regjeringen akter å innføre en grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen på 40 prosent, øke produksjonsavgiften med 50 prosent og etablere en ny naturressursskatt. Den nye «skattepakken» skal gjelde fra 1. januar 2023. Rett nok skal forslaget ut på høring, men med høringsfrist man­dag 3. januar, altså to dager etter at det nye skatteregimet er iverksatt, kan ikke regjeringen være så veldig interessert å høre hva næringen har å si. Den har bestemt seg.

Sannsynligvis har regjeringen tatt lærdom av det som skjedde senhøsten 2019 da «Havbruksskatteutvalget» la frem sin rapport. Den skapte en flom av protester, og forslaget om skatt på grun­nrenten ble begravet lenge før det kom til Stortinget. Regjeringspartienes lands­møter gikk imot. Her ligger nok mye av forklaringen på at regjering ikke har sagt et pip før det nye forslaget nå ligger på bordet, og hvorfor man ikke venter på rapporten fra det store skatteutval­get som er i sving. Det forklarer også hvorfor høringsfristen utløper først etter at grunnrenteskatten er innført. Ganske arrogant, spør noen oss. Skjønt ingen kan påstå at vi ikke er blitt advart. Støre og Vedum har knapt gjort annet de siste månedene enn å fortelle at regjeringen må stramme kraftig inn, at de rike må bidra mer og at mange kommer til å bli forbannet.

HVA NÅ? VEL, FØRST DET NEGA­TIVE. 40 prosent grunnrenteskatt på alt overskudd ved produksjon av laks og ørret, betyr en effektiv skattesats på 62 prosent om man også tar høyde for selskapsskatten. 62 prosent skatt for å bruke saltvann langs kysten, er nåde­løst. Verken mer eller mindre. Laks og ørret som svømmer i norske merder er noe ganske annet enn ikke-fornybare ressurser som olje og gass under hav­bunnen. Jeg mener derfor at 40 prosent er alt for mye.

Dernest ligger det i regjeringens opplegg at produksjonsavgiften skal økes med 50 prosent. Skeptikerne fikk altså rett. Kommer det først en avgift skal det lite til for å øke den. Videre foreslår regjeringen å pålegge næringen en helt ny naturressursavgift, like stor som produksjonsavgiften. Til sammen vil disse to avgiftene tredoble innbe­talingen til stat og kommuner. I år vil produksjonsavgiften koste næringen ca. 500 millioner kroner. Til neste år 1,5 milliarder – likt fordelt mellom produk­sjonsavgift og naturressursavgift. Med tanke på at oppdretterne også må tåle en kraftig økning av formuesskatten, må det være lov å kalle 2022 et «annus horribilis» hva gjelder skatt og avgifter. Til sammen snakker vi om nærmere fem milliarder kroner i økt beskatning.

Da det nye skatteopplegget ble kjent, stupte umiddelbart aksjeverdien av havbruksselskapene på Oslo Børs. For eierne av Mowi forsvant verdier for over 15 milliarder kroner. Eierne av SalMar måtte blø enda mer. De mistet nesten 20 milliarder. Titusenvis av småinves­torer led sviende tap. For all fremtid vil onsdag 28. september sende kulde­ gysninger nedover ryggen til alle med eierskap i norsk oppdrettsnæring.

SÅ TIL DET POSITIVE.

For ja, det er faktisk også noe positivt. Aller først at halvparten av grunnrente­ skatten skal gå til kommunene. Vi snak­ker om nærmere to milliarder kroner på årsbasis. Det vil sukre pillen ganske mye for lokalpolitikerne. Det kommer neppe mange «ordføreropprør», for å si det slik.

Dernest har regjeringen innført et bunnfradrag. Grunnrenteskatten skal bare ramme produksjonskapasitet over 4.000-5.000 tonn i MTB. Ifølge regjerin­gen betyr det at 60-70 prosent av antall selskaper går klar. Disse disponerer noe over 15 prosent av den samlede produk­sjonskapasiteten. Om vi antar at tusen tonn i MTB gir grunnlag for ca. 1.400 tonn i slaktevekt, og at «bunnfradraget» gjelder opp til 5.000 tonn i MTB, skal man altså slippe grunnrenteskatt for de første 7.000 tonnene som blir produsert. En mager trøst for de store børsnoterte gigantene, men svært godt nytt for alle små. Regjeringens opplegg vil gjøre det lettere for de minste oppdrettsselskape­ne å vinne frem på fremtidige auksjoner. De slipper å hensynta ressursrenteskat­ten.

Og helt til slutt; et skatteopplegg som reduserer verdien av matfisktillatelser er godt nytt for alle som skal betale formu­esskatt. Det er også en fordel for de som skal kjøpe mer MTB.