Det er ikke godt å si hva vinteren bringer av nys, feber og virusvarianter, men tiden der konferanser og seminarer fortrinnsvis var for hjemmekontorister i pysj eller joggedress er forbi. November måned begynte på Sola med AquaNext-konferansen om ny havbruksteknologi. Her handlet mye om havbruk til havs, men også lukket produksjon i sjø fikk sitt, og endatil muligheter for vekst i smolt. Konferansen «Risiko i landbasert oppdrett» i Trondheim begynte og sluttet en dag senere. Her tok man for seg all mulig oppdrettsproduksjon på land. Nå er vi på vei inn i desember, og da står en ny stor konferanse i Trondheim for turen: jubileumskonferansen til Tekmar. Temaet er selvransakelse i lakseoppdrett: full fart med bremsene på i nye 20 år. Det er lov å spørre seg om det er behov for alt dette, og om det er mye overlapp av presentasjonstematikk og innledere. Utrolig nok er det svært lite av det siste, selv om Sjømat Norges Jon Arne Grøttum sniker seg med i begge Trondheimskonferansene.
Det samlede programmet på disse tre oppdrettskonferansene med under en måneds mellomrom blir slik sett imponerende, og sier sitt om en stor og sammensatt næring. Samtidig sier også de mange innleggene noe om problemer og utfordringer i den samme næringen, som hele tiden ønsker å drive frem vekst. Akvakulturnæringen vil i lang tid fremover stå i nettopp dette spennet. Hvordan er det mulig å vokse med kostbare innsatsfaktorer, tekniske utfordringer, uløste miljøproblemer og stadig større forventninger til fiskevelferd? Noen vil stille spørsmålet om man faktisk bør vokse gitt dette bakteppet.
Det siste sliter vi med, og det blir selvfølgelig umulig å gå på alle møter, seminarer og konferanser. Heldigvis har vi annen presse og nettløsninger å ty til når det røyner på. Kunnskap og erfaring genereres andre steder enn i konferansesalene. Som regel tas valgene også andre steder. Men vi har også behov for disse møteplassene, og innsatsen arrangørene gjør med å lage gode programmer har også en verdi.
I denne utgaven blir det drypp fra «Risiko i landbasert oppdrett» på Lerkendal. Også denne er for omfattende til at vi kan gjøre annet enn å plukke et lite knippe.
Vanligvis drar man til Lerkendal for å se Rosenborg vinne eller tape. 9. og 10. november tok man turen for å bli litt klokere på utfordringene i landbasert oppdrett. Vi noterer en hjemmeseier til arrangørene Morefish og Åkerblå. Oss ga det en sjelden anledning til å skrive om membraner og karstørrelse.
En konferanse med tittelen «Risiko i landbasert oppdrett» høres ikke ut som noe en tilfeldig nordmann ville strømme til spontant eller vrake en Netflix-aften til fordel for. Så er konferansen i Trondheim slett ikke ment for et allment publikum. Når det er sagt favner programmet både settefisk og matfisk på land, og både teknologiske og finansielle sider ved slik virksomhet og satsing. Dermed er det ikke så rent få som kan fatte interesse for et slikt program, og salen på Scandic Lerkendal i Trondheim var full begge de to dagene. Til tider kan nok landbasert oppdrett være vel så spennende som en Netflix-serie.
