Etter et valg

HVA VAR DET EGENTLIG pressen og politikerne i de andre partiene hadde forventet; at Høyre-leder Erna Solberg skulle slippe alt hun hadde i hendene de siste par hektiske dagene før kommunevalget, brukt all tid på å utarbeide en liste over mannens mer enn 3.600 aksjehandler og sendt den ut rett før valget slik at Høyre kanskje mistet mange stemmer? Alvorlig talt; hvor idiotisk er det lov å være! Erna Solberg sitter ikke i regjeringen. Hun var ikke en gang på valg. Det var derimot mange tusen lokalpolitikere for Høyre som hadde null og niks med Sondre Finnes å gjøre, og intet ansvar for hvor mange aksjer han har kjøpt eller solgt de siste 10 årene. Når Rødts leder Marie Sneve Martinussen sier at Erna Solberg aldri mer kan bli statsminister fordi hun dagen før kommunevalget holdt tilbake opplysninger som kanskje kunne ha gitt Høyre et dårligere valgresultat, vet vi ikke om vi skal le eller gråte. Hvem hadde ikke gjort nøyaktig det samme?

For ordens skyld; redaktøren stemmer Høyre.

I denne lederen skal det handle om kommunevalget. En stor suksess for Høyre, selv om mange i partiet sikkert hadde ønsket seg enda større fremgang. Pluss 4,5 prosentpoeng sammenlignet med valget for to år siden lar seg likevel høre. Vi snakker om en økning på hele 27 prosent. For de to regjeringskameratene ble valget en stor nedtur sammenlignet med stortingsvalget i 2021, med henholdsvis 4,7 prosentpoeng nedgang for Arbeiderpartiet og 5,3 for Senterpartiet. Arbeiderpartiet mistet 18 prosent av sine stemmer, Senterpartiet hele 40 prosent. Det kaller vi en skikkelig «mandag morra blues». Nå bør man alltid være forsiktig med å sammenligne valgresultatet mellom stortingsvalg og kommunevalg, og minst like varsom med å trekke konklusjoner om hvordan rikspolitikken påvirker lokalpolitikken. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det; folk i Norge er misfornøyde med den måten landet har vært styrt på de siste to årene. Sagt på en annen måte; regjeringen har ikke levd opp til forventningene. 

I HVILKEN GRAD HAR SÅ fiskeripolitikken de siste to årene påvirket resultatet? Igjen; vi bør passe oss for bastante konklusjoner. Rikspolitikk og lokalpolitikk er ikke det samme. Men noen betraktninger er det likevel lov å komme med. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde klart større nedgang i landets 36 viktigste fiskerikommuner enn på landsplan. Det gjelder særlig Senterpartiet, som ble nesten halvert i disse kommunene. Arbeiderpartiet mistet hver femte stemme, hvilket også er ille, men altså langt bedre enn Senterpartiet. Høyre gikk vesentlig mer frem i de viktigste fiskerikommunene enn på landsplan. På landsplan var fremgangen som alt nevnt 27 prosent — i de viktigste fiskerikommunene hele 43 prosent. Likevel er partiet fortsatt klart større på landsplan enn i de typiske fiskerikommunene, med en oppslutning på henholdsvis 25,9 prosent totalt mot 21,2 prosent der fiskeriene betyr mest. FrP er fortsatt større i fiskeri- og oppdrettskommunene langs kysten enn på landsplan. Men forskjellen er blitt mindre.  

Om vi holder oss til valgresultatet i de 18 kommunene som mottok mest penger fra Havbruksfondet i 2023, og der oppdrettslaksen altså betyr mest, er det grunnlag for flere interessante betraktninger. Den første vi noterer oss er at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk mindre ned i disse kommunene enn i de 36 viktigste fiskerikommunene. Mens Senterpartiet som alt nevnt nesten ble halvert i fiskerikommunene, mistet de under 40 prosent av stemmene der laksen betyr mest. For all del; en kraftig nedgang, men likevel et resultat som forundrer noe når vi vet hvor stor motstand grunnrenteskatten på matfiskoppdrett ble møtt med. Vi noterer oss videre at Arbeiderpartiet faktisk gikk mindre ned i de typiske oppdrettskommunene enn på landsplan. Det tyder ikke akkurat på at grunnrenteskatten bidro så mye til å trekke ned valgresultatet. Det er mange andre forhold enn denne skatten som rammet Arbeiderpartiet og Bjørnar Skjæran. Det samme kan vi utlede av valgresultatet til Høyre. Partiet, som var en av de sterkeste motstanderne mot grunnrenteskatten, gikk mer frem på landsplan — 4,5 prosentpoeng — enn i laksekommunene, der fremgangen bare var 4,0 prosentpoeng. Og FrP som var enda tydeligere imot lakseskatten gikk faktisk ned 1,5 prosentpoeng i de viktigste oppdrettskommunene. Kanskje grunnrenteskatten ikke ble så utslagsgivende for resultatet langs kysten som mange tror?

HVA BETYR SÅ RESULTATET FOR stortingsvalget i 2025? I utgangspunktet null og niks, bortsett fra at regjeringen ganske sikkert vil foreta en del justeringer for å vinne tilbake stemmer og at opposisjonen vil stå enda hardere på for å vinne flere. To år er en evighet i politikken, og i september 2025 er årets kommunevalg for lengst glemt og begravet. Det er mest sannsynlig også aksjekjøpene til Sondre Finnes.

Vi går uansett to uhyre spennende år i møte, ikke minst i sjømat-Norge. En rekke baller som nå svever i luften vil om ikke lenge falle ned. Bjørnar Skjæran har alle muligheter til å velge løsninger kysten vil like, men også mange muligheter til å trå feil. I to år har næringen måttet vente på det som «kommer når det kommer». De neste to årene skal vi forhåpentligvis diskutere og finne de beste løsningene på det som er kommet.

Vi skriver Bjørnar Skjæran. Det er aldeles ikke gitt. Hva regjeringens evaluering av valgresultatet ender opp i er ikke godt å si. Det kan resultere i nye fjes rundt Kongens bord. Det vil i så fall ikke være først gang en regjering prøver å rette opp skuta med nytt mannskap. Bjørnar Skjæran kan fort bli en av dem som må vike plassen. Men den beslutningen overlater vi til Jonas Gahr Støre.