Tilbake til start

«ALDRI HAR SÅ MANGE HATT SÅ FÅ å takke for så mye», sa Winston Churchill i august 1940 da Royal Air Force hadde tilført tyskerne så store tap under luftangrepene på Storbritannia at den planlagte invasjonen ble oppgitt. Vi er fristet til å innlede denne lederen om Kvotemelding 2.0 litt på samme måte: Aldri har så mange jobbet så mye for så lite!

Da Elisabeth Aspaker i juni 2015 opprettet Eidesen-utvalget for å foreta en fullstendig gjennomgang av kvotesystemet i fiskeriene, herunder også strukturordningene, var hun veldig klar:

«Hvis vi retter blikket langt fremover har vi to alternativer. Vi kan enten fortsette med jevne mellomrom å øke kvotetakene, og bøte på den manglende fleksibiliteten gjennom lapping og enkeltstående nye ordninger. Eller vi kan gjøre en grundigere vurdering av hele kvotesystemet for å se om det kan finnes alternative modeller som både kan legge til rette for god lønnsomhet for flåten og økt fleksibilitet for aktørene. Det ansvarlige valget er å gjøre det siste».

Dette er snart ni år siden. Og selv om Stortinget ennå ikke har satt endelig sluttstrek, kan vi så langt oppsummere resultatet av det omfattende arbeidet Aspaker dro i gang i 2015 slik: Tilbake til start! Det meste fortsetter akkurat som før. Havressursloven, deltakerloven og fiskesalslagsloven skal fortsatt stå til Dovre faller, strukturordningene og kvotetakene ligger fast, trålstigen og sildestigen videreføres, trålernes pliktsystem beholdes som før, flåteinndelingen videreføres, Finnmarksmodellen likeså, nybyggingsordningen fortsetter og kvotefordelingen mellom de ulike fartøygruppene blir bare kosmetisk endret. Det kommer ikke skatt på grunnrenten og strukturkvoter som utløper på tid skal falle tilbake til gruppene de kommer fra, slik meningen alltid har vært. Det kommer intet statlig kvotefond, og strukturkvoter skal fortsatt være tidsbegrensede. 

Kort sagt; det kommer ikke et «alternativt system». Ni år, masse grubling, masse bekymring og tusenvis av arbeidstimer har knapt ført til noe som helst.

NÅJA, DET SISTE ER IKKE HELT RIKTIG. Om ikke annet har nemlig det omfattende arbeidet knyttet til Eidesenutvalget og de to kvotemeldingene vist at det kvotesystemet som ble utviklet fra rundt 1990 og frem til 2015 faktisk fungerte. Ja, det var sikkert i overkant omfattende og i noen tilfeller unødvendig komplisert. Men det fungerte og skapte en balanse og forutsigbarhet i næringen som aktørene kunne leve med. Nå hører vi allerede protestene fra Norges Kystfiskarlag, SV og Rødt. Men disse er knyttet til kvotefordelingen og politiske valg, ikke til selve systemet. Politikerne har hele tiden hatt muligheten til å endre på fordelingsnøkler og kvotetak. Det har flertallet ikke ønsket å gjøre.

Når vi oppsummerer resultatene kan det være fristende å hevde at hele denne prosessen har vært bortkastet. Men det vil vi ikke gjøre. Tvert om; vi vil si at Kvotemelding 2.0 er svært avklarende og åpner for et tverrpolitiske flertall på Stortinget som vil gi arbeidsro og forutsigbarhet i alle fall for de neste ti årene. Det er uten tvil det mest positive med meldingen. Hva så om Høyre og Arbeiderpartiet ikke blir enige? Vel, den tanken skal vi ikke forfølge. Her bør de nemlig klare å bli enige. 

REGJERINGSPARTIENES STØRSTE ANKEPUNKT mot fiskeripolitikken de siste 10-15 årene er at kvoterettighetene har blitt for mye konsentrert — en kritikk som ikke ble mindre etter Riksrevisjonens rapport. Ingen har vært mer tydelig enn Cecilie Terese Myrseth på at kvotene må fordeles på en mer rettferdig måte, og at vi ikke har flere fiskebåter å miste. I så henseende er Kvotemelding 2.0 regelrett skivebom. For det første foreslår regjeringen å videreføre alle strukturordninger, for det andre å beholde kvotetakene som de er. Selv om man innfører eierbegrensninger også i kystflåten, legges i realiteten alt til rette for en minst like heftig strukturering de neste 10-15 årene som i de 10-15 årene vi har lagt bak oss. Ja, nå åpnes det endog for strukturering i flåten under 11 meter. 

I forhold til regjeringens politiske retorikk er dette nærmest uforståelig. Kvotemelding 2.0 vil ikke bidra til at fiskerettigheter samles på flere hender. Den legger tvert imot til rette for økt eierkonsentrasjon i alle fartøygrupper. Så har fiskeri- og havministeren reist kysten rundt med løfter om en mer rettferdig fordeling av ressursene. I det mener hun åpenbart at trålerne må avgi 7-8 prosent av sine kvoter til konvensjonell flåte. Hvorvidt det gir mer rettferdighet, er aldeles ikke gitt. Det avhenger av øynene som ser. Og å flytte to prosent av torskekvoten fra båter mellom 11 og 15 meter til båter under 11 meter vil nok bare bli oppfattet som mer rettferdig av de som får. Vi liker ingen av disse forslagene. Vi tror regjeringen gjør klokt i å forholde seg til Fiskarlagets ressursfordelingsvedtak.

Nå avventer vi i spenning Stortingets behandling av meldingen.