Kvoter i alle kanaler

Etter at jula og kvotemeldingen er lagt bak, er det en del av oss som lurer på hva vi nå skal vente på. For tromsøværingene ble fremleggelsen av kvotemeldingen av det vi må kunne kalle Tromsøs egen bydatter et slags plaster på såret etter at Tromsø-trener Gaute Helstrup og midtstopper Jostein Gundersen gikk til Bodø Glimt. Det var i hvert fall mulig å rette oppmerksomheten mot noe annet.

Og sannelig var det oppmerksomhet rettet mot fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth og “Bystua” på Prostneset i Tromsø havn. Vi kan ikke si at ministeren var på kanten, men 12. januar markerer et før og etter. Alle var der, i den grad de som er opptatt av norsk fiskeripolitikk berettiger ordet alle. Men selv pressen, media var til stede, og da snakker vi også om representanter for medier som normalt fyller sendeflater og skjermer med Farmen, krig, siteringsteknikk og snø på E6. Kommunikasjonsrådgiver i Fiskeri- og havdepartementet har vært ute en pressekonferansedag før, men har aldri vært borti noe lignende. Det kan virke som evigvarende drøying er det som skal til for å nå ut. På Prostneset var Klassekampen, flere fra NRK og kanskje ikke så uventet sentrale navn i Nordlys og iTromsø.  Fiskeribladets Øystein Hage hadde tatt turen, Kyst og Fjord var i lokalet og Therese Tande fra Norsk Fiskerinæring var absolutt til stede. Men det hele ble jo streamet. Tromsø er en drøy reise for mange, og slik sett er det umulig å vite hvem som satt og fulgte med. Blant vanlig publikum var det sikkert dem som ventet til NRKs Dagsnytt 18, som hadde hendelsen i Tromsø som toppsak.  

Selv måtte jeg ta til takke med den strømmende skjermen på kjøkkenbordet. Før jeg fôr til Polen i et helt annet ærend. 

«Typisk torsk å være god!»

Hvis man tar med seg en passe smart mobiltelefon til et land som Polen i dag, skjer et skifte. Plutselig dukker det opp masse meldinger og oppdateringer på polsk, et språk jeg på ingen måte forstår. Om det var været i Wroclaw eller nye feider mellom president Duda og statsminister Tusk, var vanskelig å vite.  Samtidig strømmet det fremdeles på fra Tromsø, eller med utgangspunkt i alle dem som mente noe om det som ble lagt frem der. VG meldte sitt. Sunnmørsposten var på saken. Nordnorsk debatt debatterte, Natur og ungdom tonet flagg, mens Rana Blad, High North News, Altaposten oppdaterte. Bakom sang NTB. Bladet Vesterålen var kritisk. «Ny kvotemelding, samme frustrasjon» meldte DN. Noen benyttet anledningen til å boltre seg litt i språkverktøyet fiskeristoffet gir, i hvert fall når det ses utenfra. «Typisk torsk å være god», meldte Aftenposten, og fulgte opp med «Nå er det vanlige småfisks tur». Ved inngangen til året hadde hovedstadsorganet endog kvotemeldingen med i en liste over årets ni viktigste saker. «Skitt fiske»,  het kommentaren i Dagsavisen. Så som så med fantasien, med andre ord. 

Medieoppmerksomhet rundt sjømatnæring og fiskeripolitikk er et tema i seg selv, og det er litt interessant å følge med når stoffet for en gangs skyld når opp. Mens helsepolitikk og jordbruksoppgjør er hverdagskost, er fiskekvoter og strukturering i fiskeflåten for de spesielle anledninger. Så sjeldent og fremmed er stoffet at selv allsidige NRK-støvere som Fredrik Solvang og Espen Aas blir blanke i øya i det innslaget går over fire minutter. Det har hendt man fra nærings- og arrangørhold har prøvd å løse dette ved å invitere riksmedia ut dit det skjer og opp på podiet. I 2022 var NRKs kjente kommentator Lars Nehru Sand på programmet under Next Wave på Giske. Innlegget het «Trenger vi en ny retning i fiskeripolitikken?» Ovenfor Fiskeribladet kommenterte han også fraværet av fokus på sjømat i NRK. Nehru Sand mente jordbruket først og fremst fikk mer oppmerksomhet fordi næringen var mer politisert, og at folk i fiskerinæringen neppe ønsket seg tilbake dit. Nehru Sand sto sannelig også på programmet i seminaret i tilknytning til kvotemeldingen i Tromsø. Men der stilte NRK samtidig med en hel skokk som sørget for referat og intervjuer. Nehru var blant dem som ble referert før han så skrev sin kommentar til det som var fremlagt.

Kvote-blues

Kvotemeldingen er altså referert og kommentert både her og der — også i dette bladet. Å gjennomgå all omtale av meldingen kunne vært gjenstand for en masteroppgave, og det dropper vi. Likevel er det interessant å se hvordan ulike organer har gått inn i dette — ikke minst de som i mindre grad lar seg lukte av fisk ellers.

Nå var det helt klart ikke alle som kom springende til da Cecilie Terese Myrseth åpnet ballet i Tromsø. Finansavisen som jevnlig oppdaterer om lakseaksjer, spanderte ikke én spalte på omfordeling og ID-kvote. Går vi videre til urbanintellektuelle Morgenbladet, lukter de svært sjelden fisk, selv om de gjorde et unntak for kritiske laksesaker for noen år siden. Vi kunne ikke regne med at de var på plass i Tromsø eller satt klistret til strømmeskjermen. Men sannelig fikk de det med seg. Rettere sagt slapp de til et essay av skribent Andreas Liebe Delsett med tittelen «Kvotekappløpet vil bare bli verre». Delsett, som er fra Bodø, var tydeligvis også til stede i Tromsø. Redaksjonen hentet ut sitatet «Man kunne høre milliardene trille inn på kontoene til kvotebaronene» for å fronte teksten med. Delsett, som har en fortid i Rødt, snakker også om kvotebaronene i kystflåten, og det er ikke vanskelig å slå fast at han mener Myrseth kom til kort med omfordelingen fra hav til kyst. I essayet går han tilbake til 1989, og han ser ut til å mene at fartøykvotesystemet i kystflåten er roten til mye av det som er av ondt. 

Klassekampen var i Tromsø, fulgte fiskeriministeren og fremleggelsen tett og spanderte saken «Lagde festival av stortingsmelding». De hadde også en sak med sammenfatning og en annen der de hadde snakket med sjarkfisker Tom Richard Kristiansen som mener kysten vil styrkes av meldingen. Neste lørdag fikk rådgiver Trine Østereng i Tankesmien Agenda inn en Klassekampenkronikk der hun etterspurte sterkere lut. Kyst og Fjord hadde selvfølgelig mye stoff om meldingen, inklusive et innlegg i form av en «blues» fra den gamle kystfiskerhøvdingen Steinar Friis. Den kom også i Fiskeribladet: 

«Ja, historien er jo lett å forstå. 
Den gjelder minister så vel som oss små. 
At kapitalmakten trives på redernivå. 
Det må man forstå. 
Så ligger man der ut i «Klakken» med sjark, 
og tenker at havet er blitt en slagmark, 
mellom svenskpilk og angler og Røkkes «American Monarch». 
Men når seien tar i godt på «juksasnøret»
og juksakallen rives med av kjøret. 
Da glemmes kvotemeldingen, minister, bedreviter, 
og gleden i livet blir sjark og sei som biter. 
Så hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, 
er og en kvotemelding, med spørsmål til eliten.»

Ikke uventet ble kvotemeldingen lest annerledes på Sunnmøre. I Sunnmørsposten trykte de først en nyhetssak fra NTB, som prøvde å bevege seg så balansert det går an i et slikt terreng. Siden ble SMP-spaltene dominert av klagesang fra havflåten og dem som støttet den. For eksempel ble det eget oppslag på at Arbeiderparti-laget i Herøy er sterkt kritisk til kvotemeldingen fra Ap-ministeren. 

Mest støtte til kystfiskerne

Medieblesten rundt en så omfattende sak med så mange interessenter blir mye å gape over. Den favner ren nyhetsdekning, intervjuer med ulike parter, lederartikler, ytringer, kronikker, essays og endatil blues. Fiskeribladet har plass til det meste og melder «Industrien glemt igjen» på lederplass. Før nevnte Dagsavisen er kanskje det organet som signaliserer sterkest støtte til Myrseth & co. «Regjeringen tar fra de store og gir til de små i fiskeripolitikken. Det blir det bråk av», begynner lederen. 

Den nynorske ukeavisa Dag og Tid har lite stoff om meldingen, men konkluderer på lederplass med at den ikke har nok kraft og at salg av fiskekvoter må opphøre. Andre har opptil flere nyhetssaker fra Tromsø uten å flagge noe som helst selv. Og så har vi dem som er opptatt av hvor det nå bærer.

«Du skal tråle dypt for å forstå hvor regjeringen vil med fiskeripolitikken sin», skriver DNs Anne Rokkan, som avslutter med:  

«Med en slik melding har Myrseth rigget seg til klaging fra alle kanter. Kystfiskerne har all grunn til å være skuffet. Samtidig har havflåten og trålerne fått dårligere vilkår, og vil neppe skryte av at disse tross alt ikke ble så dårlige som fryktet.» 

Aftenpostens kommentarskriver tok spriket mellom lesernes kunnskap og fiskeristoffets egenart på alvor og spanderte en pedagogisk gjennomgang av bakgrunnen for meldingen og grepene den endte opp med. «Og i fiskeripolitikken er det vanskelig å gjøre alle til lags», er den noe tannløse sluttsatsen. 

Hva så med Lars Nehru Sand? Han er normalt, som de andre heldagskommentatorene, mest opptatt av spillet. Hva mener han om det, og mener han noe mer? Tittelen på hans kommentar «Et forsøk på å sette sjøbein» tyder på at han er mest opptatt av hvordan Myrseth og hennes forgjengere har navigert og hvor det kan bære videre. 

Regjeringens grep er for lite for Rødt, SV og Kystfiskarlaget, som ønsker enda større omfordeling. Grepet er for radikalt for trålredernes interessegrupper. Opposisjonen på Stortinget vil si det bør forhandles om før et eventuelt forlik.

Litt lenger ut skriver han:

«Hun kan leve med kritikk fra venstresiden og høyresiden, hvis den nøytraliserer hverandre, men ikke hvis kritikken skaper så store bølger at vi aner et nytt eksempel av at kysten og næringslivet og all ringvirkningsindustri på land vender seg mot en regjering som ikke forstår dem».

NRK-kommentatoren mener å se hva Myrseth gjør, men mener lite om hva hun burde ha gjort. Pløyer man norske medier i etterkant av kvotemeldingsståheien, vil man kunne finne greie sammenfatninger, sterke meninger og kvalifiserte funderinger om det politiske spillet som er i gang. De meningssterke har et klart ståsted fra før. De funderende står gjerne helt utenfor. Skrivende mennesker som har gått inn i meldingen og problematikken med åpent sinn for å gjøre seg opp en mening, må vi lete lenge etter. Jevnt over får kystfiskerne mest støtte, selv om noen også har oppdaget at industrien sliter.

Man lærer ikke slaviske språk på tre dager, men turen til Polen — et av våre viktigste markeder — og regionen Schlesien ga likevel et innblikk i hva som rørte seg der. I Polen kjemper de to stridende politiske maktkonstellasjonene om kontroll over pressen. Presidenten er som nevnt på kant med statsministeren. Et av stridsemnene er at statsminister Tusk nekter å benåde to fengslede parlamentarikere fra det rivaliserende partiet. Det er sikkert vanskelig å tro, men kantene er skarpere enn i noen ytring eller ordfeide på norsk grunn. Og det blir jo ikke bedre om vi beveger oss videre ut i verden. Fisk, arbeidsplasser, inntektsgrunnlag, bosetting og mulighet for å satse er alvorlig nok. Samtidig kan det å oppnå en viss ro i disse spørsmålene være et gode for alle parter. Uro er det nok av.