Onsdag 5. august tok utenriksminister Espen Barth Eide, næringsminister Cecilie Myrseth og fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss imot representanter fra næringslivet og partene i arbeidslivet for å diskutere den handelspolitiske situasjonen etter USAs nye tollsatser med effekt fra 24. juli 2026, hvor Norge var blant landene som ble pålagt en (tilleggs)toll på 12,5 prosent.

Et sentralt tema i møtet var eksport av norsk sjømat.

Sjømat står for om lag 22 prosent av den norske vareeksporten til USA. De nye tollsatsene til USA svekker konkurransevilkårene for norsk sjømat fordi norske eksportører møter høyere toll enn konkurrenter i EU, Storbritannia, Island og Færøyene, melder regjeringen.

– Situasjonen er krevende for sjømatbedrifter som har satset på USA-markedet og som nå møter en uforutsigbar amerikansk tollpolitikk. Samtidig har sjømatnæringen gjennom mange år vist stor evne til å omstille seg og finne nye markeder. Denne saken viser også hvor viktig det er å sikre markedsadgang i flere land i en mer uforutsigbar verden. Derfor har regjeringen prioritert arbeidet med markedsadgang og nye frihandelsavtaler, der sjømat står sentralt, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Norge har, gjennom EFTA, inngått eller ferdigforhandlet seks nye frihandelsavtaler siden 2023, og en sjuende, Vietnam, skal etter planen signeres i høst. De seks er Moldova, Kosovo, India, Thailand, Malaysia og Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay).

Fare for nye USA-tollsatser  

— Vi er sterkt uenige i USAs ensidige bruk av tollsatser og begrunnelsen for dem. Regjeringen har også vært tydelig overfor amerikanske myndigheter om at norske og europeiske produsenter må likebehandles. Gjennom EØS-avtalen skal vi innføre nøyaktig det samme regelverket mot tvangsarbeid og samtidig som EU. Vi har understreket dette budskapet gjennom hele prosessen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

I møtet delte representantene fra næringslivet sine oppfatninger av situasjonen og hvilke konsekvenser de nye tollsatsene vil føre til, mens regjeringen orienterte om omfattende kontakt over tid med amerikanske motparter, og om den pågående undersøkelsen om strukturell industriell overkapasitet. Undersøkelsen omfatter Norge, EU og 14 andre handelspartnere og kan føre til ytterligere handelstiltak og tolløkninger. Kort forklart betyr strukturell industriell overkapasitet at et lands produksjonskapasitet er større enn etterspørselen på markedet. Utfallet av undersøkelsen ventes i løpet av kort tid.

– Vi er enig med amerikanske myndigheter i at global overkapasitet er et problem, men vi er helt uenige i beskyldningen om at Norge fører en politikk som bidrar til dette. Norske bedrifter produserer det markedet etterspør. Det har vi understreket i kontakten med USA, sier utenriksminister Eide.

Eksport til USA utgjorde i 2025 om lag 3,8 prosent av den totale norske vareeksporten, inkludert olje og gass. Om lag en tredel av denne eksporten er fortsatt tollfri inn til USA.

Halvgått 2026 har Kina passert USA, men USA er fortsatt et betydelig sjømatmarked, faktisk Norges tredje største. Vi er langt fra bråbrems, men mer krevende? Uten tvil!

Les mer:

Bråbrems til USA?