Frode Blakstad
Tar ordet
Klarer styrene å bidra til at man tar ut bedriftens potensial?
Min hypotese er at mange av de selskapene som er blitt avviklet eller gått konkurs, har manglet et kompetent styre.
Skrevet av:
Frode BLAKSTAD
I 1891 fantes det 350 aksjeselskaper i Norge. I 1910 var tallet økt til 1.600 selskaper, mens vi i dag har hele 220.000 aksjeselskaper. Å starte et aksjeselskap er forbundet med å ta forretningsmessig risiko. Som eksempel kan nevnes at i 2011 ble det startet 12.913 aksjeselskap i Norge. Av disse var kun 6.338 i virksomhet fem år etter. Det vil si at 51 prosent av selskapene ikke hadde klart å innfri sine forretningsmessige mål, og dermed blitt avviklet eller gått konkurs over 5-års perioden. Det antas videre at kun 10 prosent, eller vel 1.300 av de selskapene som ble etablert i 2011, vil være aktive i 2021.
Min hypotese er at mange av de selskapene som er blitt avviklet eller gått konkurs, har manglet et kompetent styre. Et kompetent og profesjonelt styre kjennetegnes ved å være et organ som bevisst forvalter selskapets anliggende og verdier innenfor gjeldende regelverk og selskapets visjon. I tillegg er et slikt styre i stand til å ta ut bedriftens potensial. Dette kan det gjøre fordi det er sammensatt av mennesker med riktig kompetanse som er bevisste på roller og ansvar, som har fokus på kontroll, service og strategi og som evner å ta beslutninger og gjennomføre dem.
Mange av disse forholdene er også regulert gjennom Aksjelovens paragraf 6-12 «Forvaltning av selskapet». Denne forvaltningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.
Fokus på kontroll, service og strategi
Disse fokusområdene er styrets viktigste bidrag til et selskap. Ivaretakelsen av disse tre viktige forholdene, mener jeg på generelt grunnlag blir ivaretatt på følgende vis:
