Utenlandsk eierskap fordeler seg
Danmark har flest eierskap i norske sjømatbedrifter, men Polen, Island, Tyskland og Frankrike er ikke langt etter. Av investeringer i enkeltselskap, har Japan tatt det største jafset. Japanske Mitsubishi er også et eksempel på at riktig store, multinasjonale selskap ser mot Norge og de marine ressursene våre. Amerikanske DowDuPont, tyske BASF og EW Group og sveitsiske Firmenich er eksempel på andre. Om utlendingene så styrker eller tapper norsk fiskerinæring, er et åpent spørsmål.
Skrevet av:
Hans Morten Sundnes
Utenlandsk eierskap i norsk fiskerinæring byr på en del utfordringer både for utlendingene som vil etablere seg, for andre aktører, for forvaltning og lovmakere, og for dem som vil skaffe oversikt: Hvilke grener av næringen skal med, hvor stor utlendingsandel berettiger plass på listen og regner vi rubbel og bit? Denne gangen konsentrerer vi oss om selskaper i verdikjeden på land:
oppdrettsselskap, fiskemottak, tilvirkere, foredlere og eksportører. Vi forutsetter at omsetningen bikker millionen og at det har vært nevneverdig aktivitet i løpet av de to siste årene. Børsnoterte selskap er med, avlsselskap, taretråling og foredling av fiskeolje. Og vi teller selskaper med utenlandsk aksjemajoritet. Da ender vi på 34 selskap fordelt på 15 land — kanskje 16 om vi hadde tatt med Grønland. Samt tre verdensdeler. Den store spredningen er interessant i seg selv. Samtidig er det altså flest danske og polske navn — om antall er det som teller. Deretter følger Tyskland, Frankrike og Island.
