forsker Bjørn Einar Grøsvik om PLAST

Vis mer

Bjørn Einar Grøsvik (55) jobber med miljøovervåking og rådgivning ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Der har han vært ansatt ved avdeling for miljøkjemi siden 2006, og gitt råd om utslipp og planlegging av aktiviteter som kan bidra til forurensning langs kysten, ikke minst oppdrettsanlegg og olje-gass installasjoner. De senere årene er Grøsvik en av dem som har jobbet mest med problemer knyttet til plast i havet. Vi startet forsiktig.

— Hva er plast?
— Plast er et syntetisk materiale. Det finnes altså ikke na­turlig. Plast lages i hovedsak av råolje eller naturgass ved såkalt polymerisasjon, og kan formes til pellet, flak eller fibre. Plast ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet, og produksjonsmetodene har bedret seg mye, særlig etter andre ver­denskrig. Det store forbruket skjøt fart etter krigen.
— Hvor mye plast produseres hvert år i Norge?
— Det vet jeg ikke. Men i Europa, inkludert Norge, blir det produsert ca. 60 millioner tonn per år. På verdensbasis ble det i 2015 produsert ca. 320 millioner tonn. I tillegg kommer ca. 60 millioner tonn syntetiske fibre.
— Hvilke land i verden produserer mest plast?
— Jeg har ikke tall for de siste årene, men i 2013 produserte Kina 62 millioner tonn, Nord-Amerika og Europa ca. 50 millioner tonn hver og Asia utenom Kina vel 50 millioner.

— Hvor mye plast kastes hvert år i naturen?
— Det er det heller ingen som vet. Det finnes et grovt estimat fra 2010 som sier at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havnet i havet. Det utgjorde et sted mellom to og fire prosent av to­talproduksjonen dette året.
— Finnes det nyere estimater?
— Ikke totaltall. Men det finnes en undersøkelse i 2017 som sier at mellom 0,5 og tre millioner tonn plast havner i havene fra elver. Ti elver — åtte i Asia og to i Afrika — står for 90 prosent av dette.— Hvor mye fisk er det i havet?
— Det er det ingen som vet. Et mye brukt estimat sier 8-900 millioner tonn av de artene vi fisker på. I tillegg er det et sted mellom 1 milliard og ti milliarder tonn mesopelagiske arter. Anslagene spriker altså veldig mye.
— Hvor mye plast er det i verdenshavene i dag?
— Vet ikke. Som nevnt er det estimert at av det vi produserte i 2010, havnet fra 5 til 13 millioner tonn i havet. Dette er jo usikre tall.

— Dersom ingen vet hvor mye plast som er i havet og heller ikke hvor mye fisk, hvordan i all verden kan man da hevde at det vil være like mye plast som fisk i havet i 2050?
— Ut fra kunnskapen vi har i dag, kan vi ikke si om denne påstanden er riktig.

— Hvor mye av plasten i havet stammer fra fiskerinæringen?

— Undersøkelser i Barentshavet viser at mellom 40 og 60 prosent av plasten man finner i dette området stammer fra fiskeri- og havbruksnæringen. Men det er jo ikke i Barentshavet vi har de store konsentrasjonene av plast. Det er inne ved kysten og nær de store byene. Det er neppe dristig å si at det aller meste av plasten er forbruksavfall fra de mest befolkningstette områdene i verden. Det er rapportert et gjennomsnittsestimat på ca. 70 kilo plastavfall per kvadratkilometer hav.
— I og med at verdenshavene dekker ca. 360 millioner kvadrat­kilometer blir ikke det mer enn 25 millioner tonn.
— Nei, og i så fall høres jo estimatet på 5-13 millioner tonn per år veldig høyt ut, selv om vi ikke vet hvor mye som ligger nærme kysten.
— Hvor blir det av plasten som kastes i havet?
— Den synker og havner til slutt på bunn. De fleste plasttyper har litt høyere egenvekt enn saltvann. Over tid blir plasten begrodd. Dette bidrar også til at den får høyere egenvekt og synker mot bunnen.
— Hvor lang tid tar det?
— Vet ikke. Men det er blitt modellert at om vi slutter å kaste plast, vil all plasten ha forsvunnet fra havets overflate i løpet av tre år. Mye vil nok fortsatt ligge langs strendene.
— Har det som er borte sunket til bunns eller svever det rundt i vannmassen?
— Det er enten på vei nedover eller alt havnet på bunnen.
— Brytes plast ned og hvor lang tid tar det?
— Ja, men ingen vet hvor raskt. Det avhenger av en rekke ytre faktorer, som UV-stråling, mekaniske bevegelser og påvirkning, temperaturer osv. UV-strålingen (sollys) gjør plasten sprø og bidrar til at den går i oppløsning. På en sandstrand kan det skje relativt fort. På fire tusen meters dyp, hvor det ikke finnes sollys og temperaturen er svært stabil, kan det kanskje ta tusen­vis av vår.
— Når plasten brytes ned dannes mikro- og nanopartikler. Hvor stor er en nanopartikkel av plast?
— Det er plastpartikler som måler mellom en milliard-dels og en milliondels meter.

— Hvor mye veier de?
— Det har jeg ikke regnet på. Lite.
— Hva er forskjellen på mikro- og nanopartikler?
— Størrelsen. En mikrometer er tusen ganger større enn en nanom­eter. En mikropartikkel måler mellom en million-dels meter og fem millimeter. Et veldig stort spenn, med andre ord. Ved HI har vi nylig fått et mikroskop som kan måle partikler helt ned til fem mikrometer.
— Brytes også nanopartiklene ned?
— Det vet vi ikke, men rent teoretisk kan alt brytes helt ned.
— Spiser fisk plast, og gjelder det alle typer fisk?
— Mikropartikler av plast kan bli dekket av bakterier og alger som kan avgi luktstoff som fisken kan oppfatte som mat. Jeg tror mange typer fisk kan finne på å spise plast. Hvor mye vet vi ikke.
— Har man funnet fisk med plast i magen?
— Ja. Undersøkelser i byfjorden i Bergen viser f.eks. at så mye som 27 prosent av all torsk har fått i seg mikropartikler av plast. I denne studien fant de svært lave nivå i fisk fra de andre områdene som ble undersøkt langs kysten.
— Hvor blir det av den plasten fisken spiser?
— Mikropartikler fra 100 mikrometer og oppover forsvinner san­nsynligvis rett ut gjennom tarmsystemet. Hva som skjer med mindre mikropartikler og nanopartikler som kan trenge gjennom celleveg­gene i mage og tarmer vet vi ikke. Det spørsmålet jobber Havforskningsinstituttet med i dag. I løpet av et par år vil vi vite mye mer.
— Blir fisken syk eller dør av å spise plast?
— Laboratorie-forsøk med kunstig høye konsentrasjoner av plast viser at fisk kan endre adferd og få betennelser. Hvor realistis­ke disse forsøkene er i forhold til de plastnivåene fisken eks­poneres for i naturen, kan nok diskuteres.
— Utsatt for høye doser er altså svaret ja. Effektene av mindre og kanskje mer realistiske doser vet man ikke?

— Korrekt.

— Bør ernæringsrådet i Norge om å spise mer fisk endres ut fra det vi nå vet om plast i havet?
— Nei, definitivt ikke. Men vi trenger fortsatt bedre data for å understøtte disse rådene.
— Er det andre kilder for nanoplast enn å spise fisk?
— Selvsagt. Vi får kanskje i oss mer nano- og mikroplast bare ved å puste enn ved å spise fisk. Men dette vet vi ikke nok om, bortsett fra at det er mange kilder for nano- og mikroplast. Vi omgir oss med mange syntetiske materialer, og vi trenger mer kunnskap om hvordan det påvirker oss.
— Hva skjer med den plasten som er i fisk hvis mennesker spiser fisken?
— Det vet vi ikke. Det er avhengig av størrelse. Mye vil nok fortsatt gå ut gjennom tarmsystemet.
— Hva vet man om effekten på mennesker av å få i seg plast?
— Ikke mye. Plast kan gi både mekanisk og kjemisk stress. Men da snakker vi om ganske høye doser.
— Det er åpenbart svært lite vi vet helt sikkert om konsekven­sene av plast i havet. Det meste er tro eller antakelser.
— Ja, dessverre. Men dette er heldigvis problemstillinger som det nå forskes mye på.
— Hvor mange penger bruker HI per år til å forske på plast i havet og virkningene av det?
— Vi har nylig startet et forskningsprosjekt til tre millioner kroner som skal gå over fem år. Videre har vi fått ca. 12 mil­lioner kroner til å etablere et mikroplast-lab for å undersøke om det finnes mikro- og nanoplast i fiskefilet og sjømat.
— Ferdigsnakka?
— Ja.