KÅRE FURNES KOMMER OSS møte i Gate 1. Mer sentralt blir det ikke i Måløy. Havfruen nede på kaia har fått inn ferske torsketunger, like ved der ekspressbåtene fosser til og fra Bergen. Snart glir ferja til Oldeide forbi, om noen timer blåser «Finmarken» i hurtigruteluren og hos Pelagia på andre siden av sundet er snurperen «Slaatterøy» i ferd med å losse. Furnes har sjøutsikt fra kontoret, men atskillig bedre oversikt hjemme i Gate 5. Det er ikke mange båter som har vært innom Måløy havn som ikke Kåre Furnes en eller annen gang har registrert.
— Kikkerten er mitt mest brukte redskap i huset. Jeg kan ikke skryte så mye når det gjelder de andre, men den har jeg sving på. Jeg tror jeg vet navnet på nesten alle båter som går forbi, selv om det har vært mye skifting av navn i det siste. Er det en båt jeg bare ser litt av hekken på, og ikke klarer å identifisere, blir jeg voldsomt irritert. Da må jeg inn å søke og finne det ut, sier 63-åringen. Flertallet er uansett fiskebåter, og for noen få år siden eide han selv vel 26 prosent i to av de mest lønnsomme fartøyene som kunne finne på å svinge innom nordfjordbyen. I 2016 solgte han seg ut, noe som blant annet førte til at Kåre Furnes fra Måløy endte øverst på inntektstoppen i Sogn og Fjordane neste gang avisene ryddet plass til slikt. For månedens intervjuobjekt var det viktigst at det ga mer frihet.
— Det finnes et liv uten at man til enhver tid er 100 prosent fokusert på å bygge noe, skape noe. Jeg fikk være med på det, men kom til et skille der store investeringer sto for tur. Vi hadde bygd opp et rederi med masse kvoter. Det var livet — å se litt inn i glasskula og skaffe kvoter til mer behagelige priser enn i dag. Kort sagt; å skape grunnlag for å drive godt. Det kan nok kalles en suksesshistorie. Samtidig får man litt andre perspektiver når alderen passerer seksti. Man kan gjøre litt andre ting; til og med la være å gjøre noe hele tiden. Det er heller ikke sunt å være i samme posisjon for lenge. Enten man er redaktør eller leder for et rederi, stivner man. Alle gjør det, sier Furnes, og legger til.
