Norsk fiskeripolitikk på 1 time
Sjekk hva partiene mener om fiskeri og havbruk. Vi kommenterer de enkelte programmene!
Mandag 9. september går folket til urnene. Rett nok for å velge kommunestyrer og fylkesting. Erna og hennes utvalgte rundt Kongens bord sitter med andre ord fortsatt trygt. Men utfallet av kommunevalget, som kan bli en blodig og lite trivelig affære for flere av regjeringspartiene, kan få betydning også for det som skjer på riksplan.
Særlig i FrP er mange sure over manglende gjennomslagskraft i regjeringen, og et katastrofalt kommunevalg vil eskalere denne misnøyen. Da vil samarbeidsklimaet og mulighetene for gode kompromisser svekkes. Resultatet kan fort bli at regjeringen sprekker — enten den ene eller den andre veien.
Men nå skal vi ikke male fanden på veggen. Skjønt fanden? Det er mange som gjerne ser at regjeringen Solberg går over ende.
Fiskeripolitisk er det ikke så mye som skiller de fire regjeringspartiene. Det er ikke på dette politikkområdet de store slagene står. Når det er sagt, var det hard tautrekking om flere punkter i den nye stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem. Mellom høyresiden i FrP og den delen av KrF som helst vil alliere seg med Arbeiderpartiet, er det et godt stykke også i fiskeri- og havbrukspolitikken.
Valg er valg, enten det gjelder kommunal og regional innflytelse eller på riksplan. Også foran kommunestyre- og fylkestingsvalg kan det være greit å sjekke hva de ulike partiene står for.
Hva de mener om fiskeri og havbruk er ikke så viktig når folk på Eidsvoll skal velge kommunestyre. Men for folk langs kysten og i typiske fiskeridistrikter kan kommenstyrets sammensetning ha stor betydning for lokalt næringsliv. Derfor har vi som vanlig — også foran kommunevalget, valgt å gjengi partienes fiskeripolitiske programmer. De gjelder for stortingsperioden 2017-2021.
Om vi innledningsvis skal prøve oss med noen generelle kommentarer, må det være at fiskeri- og havbruksnæringen vies stadig mer plass i partiprogrammene. Det er bra. Det viser nemlig at politikerne tar disse næringene stadig mer på alvor.
Så skal det også sies at presisjonsnivået ikke alltid er så sterkt. Det går mye i selvfølgeligheter og svært runde formuleringer om hva partiene vil. Dette et ofte nok til å få frem de store skillelinjene, men gjøre det vanskelig å finne ut hva som helt konkret skiller de partiene som står hverandre nærmest.
Det er mye som forener. Alle er opptatt av bærekraft og miljø. Alle vil satse mer på forskning og utvikling, alle mener at vi bør bearbeide mer av fisken i Norge, at norsk sjømat må sikres god markedsadgang og at det er viktig med forutsigbare og stabile rammebetingelser for næringens aktører.
Alle er enige om at fisken i havet tilhører fellesskapet og at den bør skape gode og trygge arbeidsplasser langs kysten.
De fleste mener at kvotefordelingen mellom de ulike fartøygruppene bør ligge fast, at strukturkvoter ikke skal vare evig og at trålerflåten har sin naturlige plass i de norske fiskeriene.
De fleste ønsker vekst i oppdrettsnæringen, men samtidig at næringen må løse sine miljømessige utfordringer. Det er også partier som kun vil tildele nye konsesjoner til lukkede anlegg, og som vil at all eksisterende oppdrett skal foregå i lukkede løsninger.
Det store skillet går etter vår mening mellom regjeringspartiene, Senterpartiet og Arbeiderpartiet på den ene siden, Miljøpartiet de Grønne, SV og Rødt på den andre.
Hvorvidt man stemmer Høyre eller Arbeiderpartiet betyr ikke så mye rent fiskeripolitisk, og særlig ikke når begge partier søker gode politiske løsninger i alle viktige saker — løsninger som kan stå seg over valg uavhengig av om statsministeren heter Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre.
Men stemmer man Miljøpartiet de Grønne, SV eller Rødt ønsker man store endringer i den måten næringen i dag er strukturert og drevet på.
Her følger partienes fiskeripolitiske programmer med våre korte kommentarer.
