I 50 år var filétproduksjon av hvitfisk ryggraden i den tradisjonelle delen av norsk sjømatnæring. Produksjonen av fryst filét av torsk, sei og hyse bidro til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting langs store deler av norskekysten. Slik er det ikke lenger. Den voldsomme nedturen startet rundt årtusenskiftet. I 2000 eksporterte vi over 70.000 tonn fryst filét — i fjor bare 23.000 tonn. Utviklingen av nye og mer automatiserte filétlinjer skapte noe optimisme, og i 2014 og 2015 tjente endog filétindustrien penger. Men det var et blaff. De siste fire årene har bare vært sorgen, med stadig mer blodrøde tall i regnskapene. Særlig 2018 og 2019 ble elendige år. I dag er filétindustrien en skygge av fordums storhet, og de to nye aktørene som har prøvd seg har begge feilet. For to år siden spurte vi om bunnen var nådd. I dag vet vi svaret. Det var den ikke!
En gang var Norge kanskje verdens største produsent av fersk og fryst filét av hvitfisk. Men det begynner å bli noen år siden. I 1971 eksporterte vi ganske nøyaktig 125.000 tonn fryst filét. Det er rekord. I tillegg kom noen tusen tonn fersk. En viss innenlandsk omsetning var det også. Utover på 1970-tallet varierte eksporten stort sett mellom 70.000 og 90.000 tonn per år. Fryst filét var den desidert viktigste anvendelsen av hvitfisken, og det lå store filétanlegg langs hele kysten, særlig i Nord-Norge. Men lønnsomheten var dårlig. Behovet for offentlig støtte bare økte og økte, og gjennom åttitallet måtte det milliarder av kroner til i prissubsidier for å holde filétknivene i gang. Kostnadsnivået i Norge gjorde det nesten umulig å tjene penger på arbeidsintensiv filétproduksjon, og i mange markeder slet vi med høye tollsatser på bearbeidet fisk. Evnen og viljen til omstilling og effektivisering av produksjonen ble nok heller ikke stimulert av myndighetenes rause subsidiepolitikk.
Så kom EØS-avtalen, konkurransevridende næringsstøtte ble ulovlig, og filétindustrien møtte bokstavelig talt veggen. Gjennom 1990-tallet bidro store landinger av russisk råstoff samt en kraftig strukturering av filétindustrien til å holde produksjonen og eksporten oppe. Så sent som i 2000 eksporterte vi godt over 70.000 tonn filét. Men så startet nedturen for alvor. Tabellen under viser eksporten av fersk og fryst filét fra 2000 til 2008 i tonn. Det alt vesentlige er torsk, sei og hyse, men det er også noe filét av blåkveite og uer:
