![](https://norskfisk.no/wp-content/uploads/2020/04/filet1c-nf3.jpg)
I 50 år var filétproduksjon av hvitfisk ryggraden i den tradisjonelle delen av norsk sjømatnæring. Produksjonen av fryst filét av torsk, sei og hyse bidro til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting langs store deler av norskekysten. Slik er det ikke lenger. Den voldsomme nedturen startet rundt årtusenskiftet. I 2000 eksporterte vi over 70.000 tonn fryst filét — i fjor bare 23.000 tonn. Utviklingen av nye og mer automatiserte filétlinjer skapte noe optimisme, og i 2014 og 2015 tjente endog filétindustrien penger. Men det var et blaff. De siste fire årene har bare vært sorgen, med stadig mer blodrøde tall i regnskapene. Særlig 2018 og 2019 ble elendige år. I dag er filétindustrien en skygge av fordums storhet, og de to nye aktørene som har prøvd seg har begge feilet. For to år siden spurte vi om bunnen var nådd. I dag vet vi svaret. Det var den ikke!
En gang var Norge kanskje verdens største produsent av fersk og fryst filét av hvitfisk. Men det begynner å bli noen år siden. I 1971 eksporterte vi ganske nøyaktig 125.000 tonn fryst filét. Det er rekord. I tillegg kom noen tusen tonn fersk. En viss innenlandsk omsetning var det også. Utover på 1970-tallet varierte eksporten stort sett mellom 70.000 og 90.000 tonn per år. Fryst filét var den desidert viktigste anvendelsen av hvitfisken, og det lå store filétanlegg langs hele kysten, særlig i Nord-Norge. Men lønnsomheten var dårlig. Behovet for offentlig støtte bare økte og økte, og gjennom åttitallet måtte det milliarder av kroner til i prissubsidier for å holde filétknivene i gang. Kostnadsnivået i Norge gjorde det nesten umulig å tjene penger på arbeidsintensiv filétproduksjon, og i mange markeder slet vi med høye tollsatser på bearbeidet fisk. Evnen og viljen til omstilling og effektivisering av produksjonen ble nok heller ikke stimulert av myndighetenes rause subsidiepolitikk.
![](https://norskfisk.no/wp-content/uploads/2020/04/filet2-nf3.jpg)
Så kom EØS-avtalen, konkurransevridende næringsstøtte ble ulovlig, og filétindustrien møtte bokstavelig talt veggen. Gjennom 1990-tallet bidro store landinger av russisk råstoff samt en kraftig strukturering av filétindustrien til å holde produksjonen og eksporten oppe. Så sent som i 2000 eksporterte vi godt over 70.000 tonn filét. Men så startet nedturen for alvor. Tabellen under viser eksporten av fersk og fryst filét fra 2000 til 2008 i tonn. Det alt vesentlige er torsk, sei og hyse, men det er også noe filét av blåkveite og uer: