Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

3 - 2020

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 3 – 2020

Lukk

NF's blå

Nye investeringer

Månedens intervju

Ferdigsnakka

Månedens Gullfisk

Meningspanelet

Sandøys kommentar

Frode Blakstad

Sundnes kommentar

Duellen

Viktige fiskerikommuner

Norske fiskeriministre

Hempels kommentar

Fisk og Forskning

Nye investeringer

Nye investeringer

Bok på kroken

Viktige fiskerikommuner

SKJERVØY kommune

Hvert år sendes sjømat for gode seks milliarder kroner ut av Skjervøy. Lerøy Aurora og Arnøy Laks er de to største sjømataktørene i kommunen.

Skjervøy er et gammelt handelssted med røtter helt tilbake til 1500-tallet. Den mest kjente og fargerike av handelsmennene her var Christen Michelsen Heggelund (1625-1694), også kalt «Skjervøy-kongen». Han hadde forretningsmetoder som selveste Petter Dass fant det nødvendig å refse i et av sine dikt.
Utgave nr. 3-2020

Hvert år sendes det sjømat ut av Skjervøy for gode seks milliard­er kroner. Det landes 6-7.000 tonn hvitfisk, produseres over 20.000 tonn laks og slaktes ca. 100.000 tonn laks i kommunen. Skjervøy er kort sagt et nav for havbruksnæringen i Nord-Troms. I fjor skapte sjømatnæringen i kommunen verdier for nesten 1,8 mil­liarder kroner, eller rundt 600.000 kroner per innbygger. Til sammen gir de syv aktive sjømatselskapene arbeid til rundt 320 personer. Skjervøy er med andre ord viktig for sjømatnæringen, og sjømatnæringen er viktig for Skjervøy!

 

Sist var det godt om plassen. I Lebesby kommune i Finnmark trives corona-viruset dårlig, for å si det slik. Hver av de 1.300 in­nbyggerne har nesten tre kvadratkilometre å boltre seg på. Nå har vi tatt turen fra Kjøllefjord, kommunesenteret i Lebesby, de vel 600 kilometrene sørøstover til Skjervøy i Troms, administrasjons­senteret i kommunen med samme navn. Store deler av veien har vi fulgt E6. I fjor måtte vi krysse fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark. I år er den borte. Fra 1. januar ble de to fylkene til ett.

Skjervøy er ingen stor kommune, i alle fall ikke for å ligge langt nord i landet. Men fortsatt har folk godt med albuerom. Kommunen måler 465 kvadratkilometre og har ca. 2.900 innbyggere. Svært mange av dem er knyttet til produksjon og foredling av fisk — ikke minst oppdrettslaks.

 

Skjervøy ligger lengst nord i Troms. I alt dekker kommunen et areal på ca. 465 kvadratkilometre. Her har vi innringet Skjervøy i rødt. Som vi ser består kommunen utelukkende av øyer.

Skjervøy kommune ligger i sin helhet på øyer mellom munningen av Kvænangen- og Lyngenfjorden. Den klart største øya er Arnøya, som utgjør nesten 60 prosent av kommunens areal. Deretter følger Kågen, brorparten av Uløya, Laukøya og Skjervøya, der vi også finner kommunesenteret Skjervøy. Fra E6 på fastlandet er det ca. 35 kilometer fergefri vei ut til Skjervøy. Selv om skjervøyværin­gene fortsatt har god plass, har kommunen bare blitt mindre og mindre. Den ble opprettet alt i 1837 ved innføringen av lokalt selvstyre i Norge. I 1886 ble Nordreisa skilt ut som egen kom­mune, i 1965 forsvant fastlandet på østsiden av Reisafjorden til Kvænangen og i 1972 ble søndre del av Uløya overført til Nordrei­sa.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå