Lurer du på hvor mye naboen kan fiske?

Utgave nr. 5

En rekke av våre kommersielt viktigste fiskeslag er kvotebelagt. Det gjelder blant annet torsk, hyse, sei, sild, makrell, lodde, kolmule, øyepål, tobis og kongekrabbe. Når de norske totalkvotene er fastsatt, fordeles disse først på fartøygruppe og så på hvert enkelt fartøy. I åtte tabeller har vi listet opp hvilke båter som har de største kvotene i 2021.

Det hevdes gjerne i dag at all fisk i norske havområder har et fartøynavn på halefinnen. Det stemmer ikke helt, men er heller ikke så langt unna sannheten.

Holder vi oss til de store, kvote­belagte artene med torsk og nvg-sild i spissen, er det aller meste fordelt på fartøyer. Av torsken nord for 62 grader er over 90 prosent avsatt til garanterte fartøykvoter i lukket gruppe. Av seien nesten 94 prosent og av hysa ca. 95 prosent. I de pelagiske fiskeriene er andelene enda større. Av den norske totalkvoten for nvg-sild i 2020 var 99,5 prosent øremerket fartøyer i lukket gruppe, og av makrellen hele 99,7 prosent.

Til sammen kunne norske fartøyer i fjor fiske vel 1,2 millioner tonn torsk, sei og hyse nord for 62 grader, samt litt over 600.000 tonn nvg-sild og makrell. Av all denne fisken var det under 50.000 tonn som ikke hadde et fartøynavn på seg.

Klikk på linkene under for å se hvordan kvotene av våre viktigste arter er fordelt på fartøyer i 2021. Alle tabeller baserer seg på data fra Fiskeridirektoratet. Utvalget teller i alt 5.700 fartøyer. Av disse har 2.580 fartøyer garanterte kvoter i ett eller flere fiskerier. Rundt 3.150 fartøyer fisker i åpen gruppe, og må forholde seg til maksimalkvoter.

• Torsk nord for 62.
• Hyse nord for 62.
• Sei nord for 62.
• NVG-sild
• Nordsjøsild
• Makrell
• Tobis
• Øyepål

 «Kvannøy» og  «Hermes» topper

Tabellene taler for seg. Vi tar oss likevel plass til noen gener­elle opplysninger.

I år har 1.673 fartøyer garantert kvote for å fiske torsk nord for 62 grader. Av disse er 38 trålere. Resten fisker med konvensjonelle redskaper. De 31 fartøyene øverst på listen, altså de med størst kvoter, er alle trålere. Helt øverst finner vi tråleren «Hermes», hjemmehørende i Tromsø. Denne kan i år fiske 4.870 tonn torsk, rundt vekt. Den minste fartøykvoten for torsk er bare 27,7 tonn, og tilhører fartøyer «Bolga» fra Træna. Spennet er altså stort. Med snittprisen hittil i år vil «Bolga» kunne fiske torsk for gode 400.000 kroner. «Hermes» vil ganske sikkert passere 85 millioner. I Nordsjøen har 38 fartøyer kvote for å fiske torsk. Størst kvote har «Nesefisk» med 31,2 tonn.

1.771 fartøyer har kvote for å fiske sei nord for 62. Det er altså flere med garantert kvote for sei enn for torsk. Igjen er det trålerne som dominerer øverst på listen. Men ikke i antall. Av de 1.771 fartøyene fisker bare 37 med trål. Størst kvote har tråleren «Synes» fra Valderøy. Den kan fiske 4.004,9 tonn sei i 2021. Den minste fartøykvoten for sei nord er 56,5 tonn. 

Holder vi oss til hyse nord for 62, kan denne fiskes av i alt 1.675 fartøyer med garanterte kvoter. Av disse fisker 38 med trål. Tråleren «J. Bergvoll» topper listen med en hysekvote på 2.534 tonn. «Polarhav» og «Stormhav» fra henholdsvis Ørnes og Bøstad i Nordland har de to minste fartøykvotene på 56,5 tonn hver.

I alt 311 fartøyer har kvote for nvg-sild. 17 fisker med trål, 294 med not. «Christina E» fra Herøy i Møre og Romsdal har den største på 4.989,51 tonn. Tre båter deler andreplassen med ti kilo mindre — «Østerbris», «Senior» og «Kvannøy». De to minste fartøykvoten for nvg-sild i 2021 er 49,6 tonn, og tilhører «Torjo» fra Midsund og «Tøssen» fra Erfjord.

433 fartøyer har kvote på makrell. 15 fisker med trål, 138 med konvensjonelle redskaper og 280 med not. Fire båter — «Øster­bris», «Christina E», «Kvannøy» og «Senior» — topper listen med en kvote på 1.258 tonn hver. 27 båter har kvote på tobis og øyepål. Alle fisker med trål. Her foregår imidlertid et «olympisk fiske». Hele 10 fartøyer har en maksimalkvote på øyepål i år på 30.000 tonn, og summerer vi samtlige kvoter kommer vi til ca. 570.000 tonn. Totalkvoten er bare 127.019 tonn, og fisket må foregå mellom 1. april og 31. oktober. I fjor var totalkvoten 98.000 tonn, og den båten som fisket mest var «Hellevig 1» med 6.009 tonn. deretter fulgte «Piraja» med 5.528 tonn og «Fiske­bank» med 5.395 tonn. Det var altså ingen båter som var i nærhe­ten av 30.000 tonn.

Holder vi «papirkvotene» for øyepål utenom er ringnotsnurperen «Kvannøy» den båten som kan fiske mest pelagisk fisk i år med 18.047 tonn, foran «Harvest» med 17.878 tonn og «Østerbris» med 17.713 tonn. Tråleren «Hermes» er båten som kan fiske mest hvit­fisk med 10.561 tonn torsk, hyse og sei.