På tampen fra Provence
Fisking, høsting, veiding!
På tampen fra Provence er skrevet av en sentral “insider” i norsk sjømatnæring som foretrekker å holde sin identitet skjult.
Artikkelserien har til hensikt å gi et skarpt skråblikk på sjømatnæringen.
Det er nesten utrolig hva man kommer over når man leser nyheter om sjømatnæringen i annerledeslandet. Den saken jeg skal kommentere her, tar likevel kaka. Lillejulaften 2021 kom fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ut med det departementet kalte «Høstingsforskriften». Den skulle tre i kraft 1. januar 2022. Da våknet fiskerne, som mente at hverdagen ble snudd på hodet. De hadde bare ni dager på seg til forskriften skulle tre i kraft. Som om ikke det var nok, kastet redaktøren i «Fiskeribladet», Øystein Hage, seg over tastaturet. Vi fikk bekreftet det engelske ordtaket om at «the devil is in the details». Hage startet en diskusjon i media, ikke om innholdet i forskriften, men om navnet på den.
Det var også han som lanserte den første konspirasjonsteorien. Den gikk i korte trekk ut på at fiskeristatsråden — som er bonde — nå ville infisere sjømatnæringen med ord fra landbruket. «Ta av deg John Deere-capsen, og på med sydvesten, Skjæran! Fiskerne høster ikke torsk», skrev Hage. Andre media som NRK fulgte opp, og med «Fiskeribladet» som kilde presenterte de ny-ordet «høste» for det å fiske, som om dette var noe folket ikke hadde hørt om før. Det ble en heftig debatt både i aviser og sosiale media. Mye var tullprat av folk som var skråsikre på at vi hadde med et helt nytt ord å gjøre.
Fiskeriministeren fikk sikkert nok av tullpratet. Han trakk like godt forskriften tilbake, og utlyste en konkurranse i «Fiskeribladet» om å komme med et nytt navn. Men vi som har fulgt med i timen vet selvsagt at begrepet «høsting av havet» har blitt brukt i flere tiår. Det er et usedvanlig godt begrep. I forarbeidene til Havressursloven er ordet høsting brukt 257 ganger. Man finner det også i mange andre bøker og dokumenter. Hvor de har vært, de som påstår at dette er et ny-ord, er ikke godt å vite. Men redaktører i fiskeripressen bør helst ikke avsløre sin kunnskapsmangel, og til og med sette den på trykk.
