Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

2 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 2 – 2022

Lukk

Leder

NF's blå

Brev fra leserne

Meningspanelet

INGES hjørne

Geir Ove Ystmark

Lek med tall

Høyviks kommentar

Månedens Gullfisk

Guldens Lupe

Månedens intervju

Nye investeringer

Norges 35 største fiskebåtrederier

Hempels kommentar

Aquatech Cluster

Ferdigsnakka

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Duellen

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Leder

Fra Grøntvedtmerda til havmerda:
50 år med havbrukshistorie

Folk holdt fisk i fangenskap allerede for flere tusen år siden. I det gamle Kina og antikkens Roma ble blant annet karpefisk holdt i kunstige dammer.

Kubikkmeter, fôrkvoter og MTB har de siste 50 årene vært brukt for å regulere produksjon av laks og ørret i Norge. Hele tiden har kravet vært at det ikke skal være mer enn 25 kilo fisk per kubikkmeter vann. Men dette av hensyn til fiskevelferden, ikke produksjonen.

Skrevet av:

Bernt Fjeldvær

Publisert: 7. mars 2022

Bernt Fjeldvær har fagbrev i akvakultur, og er ansatt som formidler om havbruk hos Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Siden 2013 har Kystmuseet i Sør-Trøndelag hatt ansvaret for formidling, utstillinger, booking og båtskyss knyttet til visningstillatelsen på Hitra. Denne artikkelen, hentet fra «Årbok for Fosen 2021», er skrevet av Fjeldvær.
Folk holdt fisk i fangenskap allerede for flere tusen år siden. I det gamle Kina og antikkens Roma ble blant annet karpefisk holdt i kunstige dammer. Også i Norge ble det drevet former for op­pdrett. Fisk ble satt ut i dammer og vann allerede i vikinge­tiden. I Europa ble det etter hvert klostrene som drev med dette og spredde kunnskapen om dambruket. Blant adelige og storfolk ble det vanlig å ha karpedammer, og mange av disse eksisterer ennå.

En populær fisk var karuss. Den er nært beslektet med karper, noe som var en vanlig fisk å holde i dammer. Særlig adelige og klos­tre hadde karpedammer. I Norge vil ikke karpene overleve vin­trene, men karussen gjør det. Den kan leve nesten uten oksygen i flere måneder og den produserer frostvæske hvis vannet fryser. Det gjør at den kan overleve i små tjern eller jordammer under selv en norsk vinter. Karussen er en liten fisk, sjelden over 10-15 cm. lang og maks 45 cm. Frem til slutten av 1800-tallet var det et statussymbol å ha karpedammer og det var også moteriktig mat for storfolk.

Jacob Nicolai Wilse (1735-1801), sogneprest i Spydeberg, hadde på 1770-tallet et eget damanlegg med oppdrett av karusser. Han hadde en yngledam på 7 kvadratmeter og en større dam på 2000 kvadrat­meter for selve karussene. Wilse var også en ivrig naturforsker og var nok en av Norges første pionerer på fiskeoppdrett.

På Hitra finnes tidlige spor av fiskeoppdrett. På Fjellvær fantes en myr med navnet Karussdammyra. Den er i dag dyrket opp, og vi vet ikke nøyaktig hvor den lå. Muntlig tradisjon sier at det skal ha vært en av fogdene på Fjellvær som holdt karusser her. På Hopsjøen hadde også Niels Rosing Parelius karusser. Der er det et lite vann som fremdeles heter Karussdammen.

Torskeyngel i fangenskap


Fra midten av 1800-tallet ble det forsøksvis drevet klekking av laks og ørretyngel. Dette ble gjort med tanke på å forbedre fiskevann og vassdrag. Disse tidlige klekkeriene ble kalt «udk­lækningsanstalter». De fleste av disse tidlige forsøkene ble etter hvert lagt ned, men rundt 1910 ble det startet klekkerier og ferskvannsdammer for regnbueørret på Jæren. Det ble også stengt av en poll ved Taftøysundet på Nordmøre. Om et av disse foretakene ble det sagt at «det var en så stor fiasko at det vil ta lang tid før noen ville våge seg på ørretoppdrett i større stil i Norge».

«Flødevigens udklækningsanstalt» ble etablert alt i 1882, og er i dag en av Havforskningsinstituttets tre nasjonale forskningsstas­joner. Den ligger i Flødevigen på Hisøy nær sentrum av Arendal, og er en av Europas eldste oseaniske målestasjoner. Dette var også den første stasjonen hvor man gjorde forsøk med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge. De første torskelarvene ble klekket i 1884, og i 1887 ble det oppdrettet torskeyngel i fangenskap. Initiativtakeren til Flødevigen, Gunder Mathiesen Dannevig, klekket hummer for første gang i 1885.

Man kom også tidlig i gang med oppdrett av saltvannsfisk. Aller­ede i 1882 kom det forslag fra «Arendals fiskeriselskab» om å opprette en utklekkingsanstalt for saltvannsfisk. Denne ble anlagt i Flødevigen på Hisøya ved Arendal i 1882 og fikk navnet «Flødevigens udklækningsanstalt». Primus motor bak prosjektet var Gunder M. Dannevig. Han var en kjent fiskeskipper og hadde selv erfart at torskefisket var i kraftig tilbakegang. Han tok initia­tivet til dannelsen av både «Arendals fiskeriselskab» og utklek­kingsanstalten, som skulle opprettes etter amerikansk mønster. I 1884 ble de første torskelarvene klekt og i 1887 ble det for første gang oppdrettet torskeyngel i fangenskap. I dag heter anlegget «Flødevigen forskningsstasjon» og er en av Havforskning­sinstituttets tre nasjonale forskningstasjoner for oseanografiske målinger. Stasjonen begynte å registrere målinger i 1882 og er en av Europas eldste målestasjoner.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå