Geir Ove Ystmark
Tar ordet
Underordnet betydning?
Er fiskeindustrien av underordnet betydning? Eller skal fiskesalgslagsloven ta hensyn til hele verdikjeden i Norge?
Skrevet av:
Geir Ove Ystmark
Er fiskeindustrien av underordnet betydning? Eller skal fiskesalgslagsloven ta hensyn til hele verdikjeden i Norge? Det er de helt sentrale spørsmålene som skal avgjøres av lagmannsretten denne våren. Spørsmålene er av så stor betydning at vi som representerer fiskeindustrien åpenbart måtte ta saken videre.
Sjømat Norge og Norges Sildesalgslag har vært uenige om hvordan prisinformasjon fra omsetningen gjennom laget skal håndteres. Sildelaget har forfektet at det skal være full åpenhet. Alle som byr eller har bydd tidligere, skal til en hver tid ha fullt innsyn i alt. Alle aktører i utlandet skal altså kunne følge med på og se alt som skjer over kaikanten i Norge; alltid!
Ettersom fiskesalgslagsloven kun gjelder i Norge, fører det i praksis til at norske kjøpere må gi fra seg konkurransesensitiv prisinformasjon til både kunder og konkurrenter. Utenlandsk industri slipper å gi fra seg tilsvarende informasjon når de kjøper råstoff fra andre enn norske fartøy, ettersom salgslag og fiskesalgslagslov er en særnorsk regulering. I praksis spiller derfor den norske pelagiske industrien med åpne kort mot spillere som kan holde sine tett til brystet. Den norske industrien mener at det må være et klart skille mellom de som kan handle gjennom Sildelaget når de vil — de utenlandske aktørene, og vi som må handle gjennom laget.
Den internasjonale konkurransen er beinhard, og bedrifter som får et slikt handicap har dårlige betingelser for å vinne. Det er derfor oppsiktsvekkende at Norges Sildesalgslag ikke selv ser at de pålegger de norske bedriftene dårligere vilkår enn konkurrentene ute. Hvis laget hadde ment at de har et ansvar ut over å maksimere prisen til egne eiere ville de åpenbart kunne justert sine posisjoner og kommet industrien mer i møte.
Fiskeindustrien av underordnet betydning?
Uenigheten kunne selvsagt blitt avklart i samtaler mellom Sildelaget og Sjømat Norge, men dit nådde vi aldri. Laget har lovbeskyttet rett til å diktere alle spørsmål knyttet til minstepriser og omsetningsformer, og mener åpenbart at det også gjelder i dette spørsmålet. Sjømat Norge mener derimot at det er noen grenser for hvor langt loven kan anvendes. Dermed endte saken i tingretten.
Retten konkluderte med å gi Norges Sildesalgslag medhold. Årsaken er at tingretten mener at hensynet til fiskeindustrien er av underordnet betydning. Fiskesalgslagsloven skal ifølge tingretten sikre fiskernes interesser, ikke verdikjeden som sådan. Dette domspremisset var selvsagt så vilt at Sjømat Norge anket. Blir det stående, har vi et lovverk som fullstendig tilsidesetter hensynet til fiskeindustrien. Det vil forverre en allerede vanskelig hverdag for den norske industrien.
Strid om vitner
Ankesaken er berammet til juni 2022. Ettersom tingretten landet på at hensynet til fiskeindustrien er underordnet, har vi ønsket å få belyst hvordan den politiske diskusjonen var den gangen råfiskloven ble til fiskesalgslagsloven.
