Det startet i 1976 med én satellitt og som en sikkerhetstjeneste underlagt FN. I dag er Inmarsat et uavhengig, privat selskap med 14 GEO-satellitter og en rekke tjenester innen telefoni, internett, service og sikkerhetstjenester for vel 160.000 fartøy og 1,6 millioner sjøfolk over hele verden. Nå tar man bokstavelig talt et steg opp. Seks nye satellitter er på vei, hvorav to nye HEO-satellitter i elliptisk bane over polene.
— De neste fem årene har vi store planer som tar oss i en ny retning. Ved å benytte ulike nettverk som integreres og snakker sammen vil vi fremover kunne tilby flere muligheter. Målet er for eksempel å kombinere kystnært 5G-nettverk med GEO-satellitter og HEO-satellittene. Da kan vi til enhver tid levere flere tjenester uavhengig av hvor i verden kundene våre er, forteller en tydelig entusiastisk Audra Drabløs. Hun har jobbet med utviklingsprosjekter i Inmarsat siden 2015.
— Særlig vil de nye HEO-satellittene over polene bety mye for oss. De gjør at vi for første gang — og i dag som eneste leverandør — kan tilby en høyhastighetstjeneste til dem som ferdes i Arktis. Det vil også gi mer stabile og sikrere løsninger. Dette er en del av vår satsing på såkalt nettverk av nettverk, også kalt «orkester av teknologier», forteller hun videre og utdyper:
— I dag blir det dårligere og dårlige dekning jo lenger vekk fra ekvator man kommer, ettersom GEO-satellittene våre er plassert der. Vi har 14 som står 36.000 km fra jorden. Om man tenker på hver av dem som en lampe som lyser, vil lysstyrken bli svakere jo lenger nord og sør man kommer. Ved polene er signalene svake og teknologien begrenses tilsvarende. Med våre nye HEO-satellitter løser vi dette. De vil gå i en elliptisk bane som en slynge rundt polene som gjør at man til enhver tid vil ha en satellitt rett over hodet om man er ved Nordpolen. Disse skytes opp i starten av 2023 i samarbeid med Space Norway.
— Hva vil dette bety for fiskeflåten?
— Fiskerne vil oppleve en mye bedre ytelse og mer stabile tjenester i nord, samtidig som de kan gå mye lenger nord. I dag er det begrensninger for hvor langt man kan gå om man samtidig vil benytte seg av teknologitjenester. Løsningen i dag er at man sender signaler via andre aktører som er i nærheten. Det gjør at kommunikasjonen både tar tid og har mangler, og at man blir mer sårbar. Stadig flere aktører ser dessuten behovet for å beskytte dataene sine, samtidig som man gjerne ønsker data som kan deles og analyseres i sanntid. Som eneste selskap vil vi nå kunne tilby dette også for de som ferdes i Arktis, understreker Drabløs.
Satser på haneskjell
Blant fartøyene som vil benytte seg av det nye tilbudet til Inmarsat er nye «Arctic Pearl», en ombygd offshorebåt med hjemmehavn i Ålesund.
Fartøyet skal gå nord om Bjørnøya i Barentshavet, ta i bruk og videreutvikle en ny teknologi for haneskjellfangst og vil være helt avhengig av god kommunikasjon med omverden. Bak står selskapet Ava Ocean AS, der Ava betyr liv.
Bernt Skarbøvik Rogne er en av initiativtakerne. Nå gleder han seg til å komme i gang med høstingen.
— På 1980-tallet antok man at bestanden av haneskjell i Barentshavet var på flere tusen tonn. Utover 90-tallet kollapset den, og fiskeriet ble stanset. For to år siden gjorde HI et nytt bestandsestimat på de samme feltene man tidligere fisket på ved Bjørnøya i Arktis, og konkluderte med at bestanden er tilbake tilnærmet som tidligere. Kombinert med vårt nyutviklede fangstredskap som uten å berøre havbunnen, skånsomt suger skjellene opp fremfor å skrape langs bunnen, fikk vi en 5-årig prøvekvote på 15.000 tonn skjell per år, forteller Rogne. Kvoten er knyttet til et helt spesifikt og avgrenset område.
(Foto: Ava Ocean AS)
— I midten av november vil «Arctic Pearl» være ferdig ombygd og utrustet ved Fiskerstrand Verft, og vi satser på å ta den første turen nordover før jul. Med forsøkskvoten har vi forpliktet oss til grundig karlegging og miljødokumentasjon. Målet er dessuten å videreutvikle redskapet til bruk andre steder og for andre arter. Vi har holdt på med dette prosjektet i vel seks år og gleder oss til å komme i gang, forteller han.
Samarbeidet med Inmarsat er sånn sett midt i blinken, men fortsatt litt opp og frem.
— Alle som opererer så langt nord vil ha problemer med sikker og stabil kommunikasjon med omverden. Mannskapet ønsker mulighet for å kontakte de hjemme, samtidig som vi har utstyr og fabrikk om bord som er pålogget landsystemer. Det er viktig med tanke på logistikk, service, feilsøking og justeringer. Å få trygg og nåtidskontakt med land er alfa og omega. Om vi møter på utfordringer er det fint å kunne få bistand fra land, uten å fysisk måtte gå inn til havn. Vi ønsker dessuten å drive en del forskning og samarbeider med flere, deriblant HI og SINTEF, forteller han.
«Arctic Pearl» vil ha et mannskap på 25 som går i skift fire uker på, fire uker av. Ønsket er å få til et helårsfiske der skjellene plukkes, bearbeides og pakkes om bord. Ferdige pakker med ren muskel skal så selges som premiumprodukter i markedet.
— Vi har fått fem år til å finne ut om vi lykkes. I løpet av den tiden skal vi kartlegge havbunn, teste utstyr, finne ut når på året det er best å bedrive høstingen og finne ut hva markedet ønsker. I den sammenheng er samarbeidet med Inmarsat helt sentral. Det åpner for muligheter og er skalerbart etter hvert som tjenestene deres utvides og behovene våre blir flere. CCTV, softwareløsninger og live informasjons- og datadeling. Alt dette er veldig interessant for oss, avslutter Bernt Rogne og inviterer oss tilbake når man er kommet ordentlig i drift.
Bærekraft også i rommet
En forutsetning for at haneskjellhøstingen blir en suksess, er at den skjer bærekraftig. Stadig flere tar til orde for bærekraft også i satellittverden.
Fra den første satellitten ble skutt opp av Sovjet 4. oktober 1957 har over 11.100 satellitter funnet veien opp i rommet for å gå i bane rundt jorden. Og det blir stadig flere av dem. Bare rundt 3.300 satellitter er operasjonelle. 14 av dem eies og drives av Inmarsat. Seks nye er på vei.
— Vi er bekymret. Teknologien blir rimeligere og mulighetene flere. Det gjør at stadig flere sender opp satellitter og gjør litt som de selv vil. Romsøppel er et problem og en trussel. Vi tar dette på alvor. Vi skyter ikke bare opp satellitter, men opererer dem, drifter dem og passer på at de har nok drivstoff slik at vi kan hente dem tilbake til jorden på en trygg og god måte. I alle våre prosjekter fokuserer vi dessuten på å utvide mulighetsrommet og potensialet for hva våre satellitter kan benyttes til, forteller Audra Drabløs og legger til:
— Vi trenger kun tre GEO-satellitter rundt ekvator for å dekke hele jordkloden. At vi har 14 og fire til på vei, i tillegg til to nye HEO-satellitter, skyldes flere forhold. Vi har et omfattende sikkerhetssystem som nesten samtlige fartøy benytter seg av. Får man problemer på sjøen kan man utløse en rød alarmknapp og satellittene våre vil reagere og gå i beredskap. Det krever at vi må ha dobbelt opp. Vi bytter også ut noen gamle. Når alt er på plass, vil vi ha åtte i drift og dekke hele kloden. Vi ser dessuten på annen teknologi, slik som droner, og tror det har fremtiden med seg, avslutter Audra Drabløs.
