INGES hjørne
Samfunnstaperne
Inge Halstensen skriver om vårt samfunns uomtvistelige tapere som gjennom en årrekke er blitt flyttet stadig lenger bak i køen.
Skrevet av:
Inge Andreas HALSTENSEN
De er vårt samfunns uomtvistelige tapere. Gjennom en årrekke har de blitt flyttet stadig lenger bak i køen. Deres rop om rettferdighet blir knapt nok registrert. De har marsjert gjennom Karl Johansgate, forbi finansbyråkratene — som egentlig bestemmer — opp til stortingspolitikerne, våre øverste ansvarlige. De har regelmessig tatt tusenvis ut i streik, og deres talsmenn har fått slippe rikelig frem i massemediene. Ingenting har nyttet. De står tilbake «med hjelpeløse blikk», som Inger Hagerup sier om de som blir oversett.
Lærerne er de største samfunnstaperne. Men de deler skjebne med flere: Sykepleierne, jordmødrene, fastlegene, prestene. Felles for disse med de hjelpeløse blikkene, er at de er uunnværlige for samfunnet, men at denne uunnværlighet ikke gjenspeiles i arbeidssituasjon og lønnsvilkår, og at de har en felles arbeidsgiver som ikke synes å begripe alvoret i situasjonen, ei heller arbeidsgiverens soleklare plikt til å rydde opp i kaoset. Staten og/eller kommunene, som igjen prøver å skrive ansvaret fra seg. De for-skanser seg bak begrepet «partene i arbeidslivet», eksempelvis KS (Kommunenes sentralforbund) på arbeidsgiversiden og Utdannings-forbundet eller Norsk Lektorlag på arbeidstakersiden.
