Leder
Det meste fortsetter som før
Grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret vil ikke legge kysten øde.
Man skulle tro at jubelen ville stå i taket. Men det gjør den ikke. Aldri før i vår over 40-årige karriere som journalist og redaktør har vi opplevd tilsvarende frustrasjon og raseri blant norske oppdrettere. Skal vi tro næringens ledende talspersoner er hele fremtiden satt på spill. Glem videre vekst, glem ny næringsutvikling langs kysten og glem alle muligheter for å videreutvikle oppdrettsnæringens enorme potensial. Forslaget om 40 prosent grunnrenteskatt vil — om det blir gjennomført — ramme næringen og kysten med voldsom kraft.
Etter vår mening har de mest høylytte kritikerne fullstendig mistet bakkekontakten. La oss enda en gang fastslå følgende:
1. Det vil ikke bli produserte én eneste settefisk mindre i Norge som følge av grunnrenteskatt.
2. Det vil heller ikke bli produsert og slaktet én eneste matfisk mindre.
3. Videre vil det heller ikke bli etterspurt og solgt et eneste kilo laks mindre som følge av skatten.
4. Den prisen forbrukerne — ute og hjemme — vil betale for norsk oppdrettslaks i årene som kommer vil ikke bli påvirket av en grunnrenteskatt i Norge. De to forholdene henger rett og slett ikke sammen.
5. Den videre produksjonsveksten i Norge vil overhodet ikke bli påvirket av en investeringsnøytral grunnrenteskatt på 40 prosent. Den som påstår noe annet må snakke mot bedre vitende. 12. oktober i år, lenge etter at forslaget om skatt på grunnrenten ble lansert, solgte staten ca. 24.000 tonn i MTB for en snittpris på noe over 150.000 kroner per tonn. Det tilsvarer nesten 120 millioner kroner per standard matfisktillatelse på 780 tonn i MTB; altså 120 millioner bare for retten til å produsere! I overskuelig fremtid vil produksjonsutviklingen i Norge bli bestemt av trafikklysmodellen og hvor stor vekst myndighetene vil tillate ut fra rent miljømessige forhold. Grunnrenteskatten betyr følgelig null og niks for veksten i norsk lakseproduksjon. Det meste vil fortsette som før. Våre spalter står vidåpne for dem som måtte mene at noen av disse fem punktene er feil.
DE FÆRRESTE VI KJENNER liker å betale mer i skatt. Slik sett har vi ingen problemer med å skjønne oppdretternes frustrasjoner og raseri. 2022 har vært et annus horribilis for norske oppdrettere på dette området. Først kom meldingen om at verdien av oppdrettstillatelser skal fastsettes til markedsverdi ved beregning av formue, også tillatelser anskaffet før 1998. Samtidig økte regjeringen satsene for denne skatten kraftig. Over natta våknet mange oppdrettere opp til en dramatisk økning av formuesskatten. Videre besluttet regjeringen å øke utbytteskatten, hvilke rammet de samme oppdretterne dobbelt. De fleste av dem er jo helt avhengige av utbytte fra egne selskaper for å betale formuesskatt. Så økte regjeringen arbeidsgiveravgiften, som medførte nye utgifter for selskapene. Dernest ble det besluttet å øke produksjonsavgiften med 40 prosent og — som om ikke det var nok, å innføre en helt ny naturressursskatt på oppdrett av laks og ørret på 56 øre per kilo. Og så, på toppen av det hele, kom altså forslaget om 40 prosent grunnrenteskatt. Man må gjerne velge å se alle disse skatteskjerpelsene hver for seg. Men det endrer ikke det kjedelige faktum at alt skal betales, og at den totale skattebelastningen blir dramatisk. De oppdretterne som kommer aller dårligst ut av «skatteoppgjøret» i 2022, risikerer nå å betale opp mot, ja endog over 80 prosent av selskapenes overskudd i skatt. Det er drøyt. Ifølge Trygve Slagsvold Vedum må oppdretterne avfinne seg med å betale litt mer i skatt. Det er også oppdretterne enige i. Men «litt mer» er ikke 40 prosent grunnrenteskatt, 280 prosent økning i avgiftene per kilo produsert laks og ørret, 20 prosent økning i satsene for formueskatten og for enkelte mange tusen prosent økning i det man må betale i formuesskatt. Å kalle dette «litt mer» er ikke noe annet enn hån.
Men igjen; grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret vil ikke legge kysten øde. Ingen behøver å miste jobben og produksjonsveksten vil fortsette i akkurat samme tempo som før. Det eneste som vil skje er at noen ikke vil tjene like mye penger som de er blitt vant til.
Dette budskapet er det kanskje på tide at noen viderebringer til de mange flotte, norske ungdommene som nå har begynt å lure på om det er smart å satse på en fremtid i norsk oppdrettsnæring.