MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE FØDT onsdag 11. juni 1969, for øvrig et begivenhetsrikt år i verdenshistorien. En drøy måned senere landet Apollo 11 og Neil Armstrong på månen og i midten av august deltok over 300.000 mennesker på Woodstock-festivalen utenfor New York. Willy Brandt ble forbundskansler i Vest-Tyskland, Dag Fornæs europamester på skøyter og Bjørn Wirkola vant hoppuka for tredje år på rad. Den første filmen med Olsenbanden kom på kino, og regjeringen Per Borten sikret gjenvalg. Hva som sannsynligvis opptar vårt intervjuobjekt mer, er at 1969 var et fantastisk år for alle rockere. Selv spiller han gitar i et rockeband, og nikker helt sikkert fornøyd når vi kan fortelle at legendariske band som Led Zeppelin, Yes, Allman Brothers Band, Santana, Crosby, Stills & Nash, Genesis, Free og Mott The Hoople alle kom med sine debutalbum i 1969. For ikke å glemme verdens beste progband — King Crimson. The Who kom med det legendariske konseptalbumet «Tommy», Jethro Tull utga «Stand Up», Johnny Cash «At San Quinton» og Frank Zappa klassikeren «Hot Rat». Så må vi selvsagt ikke glemme The Beatles og deres siste album «Abbey Road», som var innspilt etter «Let It Be», men utkom før, og Rolling Stones «Let It Bleed». Mest aktive av alle var Creedence Clearwater Revival, som ga ut hele tre album i løpet av året. Janis Joplin var ute med sitt første soloalbum og Pink Floyd kom med «Umma-gumma». 1969 skriver seg kort sagt inn i rockehistorien med store, fargerike bokstaver. Alt dette gikk selvfølgelig Geir Huse hus forbi i 1969, men i dag har han helt sikkert full kontroll. Rett nok tilhører de fleste av hans favorittband senere tiår, men ingen ekte rocker trekker likegyldig på skuldrene av de artistene og albumene som vi nå har ramset opp.
Men det får være nok om rockens historie.
