Det er snart ingen grenser for hva slags flytekonstruksjoner vi vil ha laksen i eller hvor vi kan finne på å oppdrette den. Et par år med krig, pest og politikk har lært oss at realitetene likevel setter grenser for hva det blir noe av. Vi spår at vi i 2030 vil produsere 1,9-2 millioner tonn i vanlig, åpent fiskeoppdrett, 100.000 tonn i lukkede løsninger i sjø, 115.000 tonn til havs og 200.000 tonn matfisk på land: totalt vel 2,3 -millioner tonn laks. Om det også blir resultatet? Det vet ingen.
I dag er det mulig å regne hjem lakseoppdrett selv på Galdhøpiggen! Eller mer aktuelt — dypt inne i gamle olivin-gruver i Storfjorden, langt til havs i gigantiske stålkonstruksjoner eller i kostbare lukkede merdanlegg inne ved kysten. Kort sagt over alt!
Lakseprisene er fantastiske. I årets første fire måneder har snitt eksportpris på fersk norsk laks vært 106 kroner per kilo — opp 24 kroner fra samme periode i fjor. Ja vel, mye av prisøkningen skyldes gunstige valutakurser. Men i Norge betaler vi i hovedsak regningene med kroner, så det er helt greit.
De første kvartalsrapportene har kommet. Mowi, SalMar og Lerøy har økt omsetningen kraftig, og lønnsomheten er klart bedre enn i fjor. Driftsoverskuddet for de tre laksegigantene har økt fra 4,7 milliarder i første kvartal i fjor til hele 7,3 milliarder kroner i år. Det er ingen grunn til å tro at utviklingen har vært dårligere for resten av næringen.
