Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

5 – 2023

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 5 – 2023

Lukk

Leder

Leder

NF's blå

Guldens Lupe

Meningspanelet

Senad Saric

INGES hjørne

Faste skribenter

Fra toppen

Månedens intervju

Årlige oversikter

Williams kommentar

Hempels kommentar

Faste skribenter

Nye investeringer

Nye investeringer

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Bent Dreyer

Bent Dreyer

Tar ordet

Om å sitte på den grønne gren

Når forvaltning og næring først er i tenkeboksen, kan de samtidig tenke på hvordan vi med knappe ressurser tilgjengelig kan produsere mer helsefremmende menneskemat uten å øke klimagassutslipp og miljøbelastning.

Kostholdsrådene er krystallklare. Vi bør spise mindre rødt kjøtt og mer fisk og sjømat. Det er godt for helsa og det er godt for miljøet. Det er trist at så mange sentrale politikere prøver å undergrave dette budskapet, skriver artikkelforfatteren.

Skrevet av:

Bent Magne DREYER

Utgave nr. 5

Kommentar av Bent Dreyer, forskningssjef Nofima AS i Tromsø

I høst og vinter har det pågått en intens kamp om hvilke kostholdsråd som skal gis til befolkningen i Norden og de baltiske landene. Et utvalg har nå gitt oss status om sammenhengen mellom hva vi putter i oss og vår helse. I tillegg er det kartlagt hvordan ulik matproduksjon påvirker klodens helse. Tilsynelatende uten at det har bidratt til et sterkt engasjement blant dem som lager sjømat. Hvorfor?

Det manglende engasjementet kan selvsagt skyldes flere forhold. Dersom vi, når vi velger hva vi skal spise og drikke, får god helse og samtidig bidrar positivt til klodens helse, har den som produserer slik mat og drikke en god sak. Om det derimot skulle vise seg at det vi spiser og drikker fører til dårligere allmenntilstand både for oss selv og kloden, har vi som forbrukere, produsenter og myndigheter en tilsvarende dårlig sak. 

Hovedpunktene i Parisavtalen fra 12. desember 2015 er at global oppvarming skal begrenses til to grader, og at det skal jobbes for å klare 1,5 grader. Videre at verden skal bli klimanøytral i løpet av siste halvdel av dette århundret. Alle jublet da avtalen var på plass. Men det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun «så raskt som mulig».

På oppløpssiden av arbeidet med kostholdsrådene var det mye som tydet på at engasjementet var sterkt forankret i hvilke matnæringer vi lever og ånder for, og hvordan disse kommer ut i anbefalingene. I så måte kan den høye temperaturen skyldes at de mest engasjerte elsker rødt kjøtt eller har investert tungt i norsk kjøttproduksjon.

20. juni la utvalget frem sin offisielle rapport. Her heter det at mange og oppdaterte medisinske studier gir grunnlag for å forsterke tidligere anbefalinger om å redusere forbruket av rødt kjøtt og fete meieriprodukter. Det understrekes at et slikt råd blir forsterket av klimagassutslippene i denne produksjonen. Å redusere konsumet av søte saker og å unngå alkohol, er også råd på veien til bedre helse. Samtidig anbefales det å spise mer fisk fordi det gir bedre helse til oss og planeten. Det kan forklare det begrensede engasjementet i sjømatnæringen. Kunnskap om sammenhengen mellom sjømat og helse er allerede kjent og ubestridt faglig. Når bærekraft også trekkes inn, forsterkes denne delen av kostholdsrådene: Fisk er sunt — året rundt, også for klodens helse.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Relaterte saker

– Det er en ære

Olav Holst-Dyrnes ny styreleder i Sjømatrådet
Månedens Gullfisk

Charles Aas

Gullfisken går til årets minst uventede opprykk

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå