Guldens Lupe
Gulflankedelfin; Delphinus delphis
Gulflankedelfin er en delfinart som sjelden er å se så langt nord som Norge. Likevel kommer den gjerne på besøk i jaktsesongen for blant annet makrell.
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Ut av det blå brytes en blank sjø av krusninger i overflaten. Den gamle marnamotoren tøffer, og gir tresnekka fremdrift mot de nyoppståtte småbølgene. Noen meter fra babord side kan det plutselig skimtes en mørk grå ryggfinne. Før vi får roet oss over synet av ryggfinnen, hører vi et splash. En halvmeter over vannoverflaten glitrer en svevende grå, gul og hvit delfin i sola.
Gulflankedelfin er en delfinart som sjelden er å se så langt nord som Norge. Likevel kommer den gjerne på besøk i jaktsesongen for blant annet makrell. I tillegg til makrell og annen fisk spiser de krepsdyr og blekksprut.
Delfinarten skiller seg fra andre ved sin uvanlig kremgule flekk på hver side. Flekken inngår i det som ser ut som et «liggende timeglass» på delfinens sider, der halvparten er farget gult og halvparten lysere grått. Ryggen er mørk grå og buken hvit eller lys. De lever i ca. 20 år, blir opptil 2,5 meter lange, har en vekt på mellom 75-150 kilo og kan svømme ca. 60 km/t.
Ifølge SNL er det ikke uvanlig at gulflankedelfinen lever i flokker på mer enn tusen individer. Denne delfinarten skal være veldig uredd for mennesker og båter, og derfor er det ikke uvanlig å få en ordentlig god forestilling om man først skulle være så heldig å møte på disse.
De senere årene har antall observasjoner av delfiner økt i Norge. Mye henger sannsynligvis sammen med at folk med mobiltelefoner kan sende inn bilder til fagfolk, hvilket forenkler artsidentifikasjonen og dermed registreringen. Likevel vil en videre økning av sjøtemperaturer kunne føre til at tropiske og tempererte delfiner søker lenger nord.
Utbredelse
Gullflankedelfin finnes i tropiske og tempererte hav, og er vanlige rundt de britiske øyer. Observeres også regelmessig i Norge. I artsdatabankens kartløsning er den registrert langs store deler av norskekysten, men primært i Sør-Norge, og særlig i Oslofjorden. Arten er listet som «Least Concern» på IUCNs rødliste, og regnes som en av de mest tallrike hvalartene vi har.
Menneskemat?
Ja, i noen land; Russland, Japan og andre nasjoner rundt Svartehavet og Middelhavet.
Navneopprinnelse
Gammelgresk: delphis = livmor.
