Vekst krever kompetanse

Av: Wenche Uksnøy, klyngeleder for NCE Blue Legasea/ÅKP i Ålesund

September har vært en opptur. Jeg er imponert og blitt sjarmert, fått en boost i egen motivasjon, og ikke minst forsterket tro på fremtiden. Årsaken heter Sandra og Sofie. Jentene er studenter i biomarin innovasjon og bioteknologi hos NTNU i Ålesund og jobber for tiden som prosjektassistenter hos oss i NCE Blue Legasea. Makan til positive, dyktige og kreative damer. De gyver løs på det de får av oppgaver, om det skulle være kjedelig rutinearbeid, å bidra inn i portalbygging i et av våre EU-prosjekter, markedsføring i sosiale medier eller skrive en kommentar om sine opplevelser på fiskerimessen i Ålesund. Jeg innrømmer glatt at jeg har undervurdert kraften i nyutdannet ungdom. Dette skulle vi ha gjort for lenge siden.

Mulighetene finnes der for flere enn NCE Blue Legasea. En rekke utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag mulighet for praksisperioder i løpet av studietiden, og ifølge NTNU i Ålesund, som har gjort det over lang tid, er dette populære tilbud. Det gir studentene mulighet til å bli kjent med arbeidslivet og næringen de utdanner seg for på en unik måte. NTNU i Ålesund posisjonerer seg som «Norges mest næringsnære Campus», med umiddelbar nærhet til flere store bedrifter som huses hos NMK, altså Norsk Maritimt Kompetansesenter. Her finnes et stort utvalg bedrifter, forskningsinstitusjoner, innovasjonsselskaper, inkubator, marint laboratorier og simulatorer for avanserte offshore operasjoner; ja i det hele tatt et attraktivt miljø for flinke studenter som satser marint og maritimt.

Næringen trenger kompetansen. Det er faktisk nokså alvorlig. Demografiutvikling og en stadig økende mangel på kompetanse og arbeidskraft er blitt en samfunnsutfordring. 

NHOs kompetansebarometer

NHOs kompetansebarometer for 2022 bekrefter bildet. Mangelen på 38.000 nye ansatte med riktig kompetanse er det høyeste som er registrert. Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO sier det slik:

«Når bedriftene mangler folk med riktig kompetanse betyr det tap av kunder, skrinlagte prosjekter og mindre verdiskapning. Vi er nødt til å dimensjonere utdanningssystemet vårt mer etter arbeidslivets reelle behov.» 

Her er noen av de harde fakta: 

1. 65 prosent av bedriftene oppgir at de har et udekket kompetansenivå. Bedrifter i Norsk Industri oppgir at de har et udekket kompetansebehov på 69 prosent. 
2. Bedriftene oppgir at de mangler totalt 2.600 lærlinger. Norsk Industris medlemsbedrifter oppgir mangel på 680 lærlinger. Dette samsvarer med undersøkelsen Norsk Industri gjorde i fjor høst ut mot opplæringskontorene. 
3. Mangel på arbeidskraft; bedriftene i NHO rapporterer om et underskudd på totalt 38.000 personer. Bedrifter i Norsk Industri ligger på topp med 6.810. Håndverksfag og naturvitenskapelige-, ingeniør- og tekniske fag er de fagområdene hvor flest bedrifter oppgir mer behov som følge av grønn omstilling. 

Kompetansebehovet i sjømatnæringen  

NCE Blue Legasea deltok i 2022 i prosjektgruppen i det FHF-finansierte prosjektet «Fremtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring». Prosjektet hadde som mål å kartlegge det samlede fremtidige kompetansebehovet på tvers av sektorene fiskeri, havbruk, industri og salg. Representanter fra næringen ble først samlet i workshop og diskusjoner for å få en felles forståelse av dagens situasjon og fremtidsbilde. Dette la videre grunnlaget for en undersøkelse og innsamling av datamateriale. Det ble besluttet ikke å inkludere leverandørindustrien i kartleggingen, og holde fokus på sektorene fiskeri, havbruk, industri og salg. 

Konklusjonene fra prosjektet er nokså entydige og bekrefter diskusjonene fra workshop og tendensen fra NHOs kartlegging. Det finnes et stort behov for kompetanse, og en mix av ulike typer kompetanse. Flere selskaper har et rekrutteringsbehov på flere enn 20 kandidater innen ett eller flere yrkesfelt, særlig prosess- og maskinoperatører og primærnæringsyrker. Flest av disse er store selskaper innen havbruk og foredlingsindustrien. Mens havbruksselskapene særlig har behov for å rekruttere fiskeoppdrettere, altså røktere, akvateknikere, driftsteknikere og havbruksteknikere, etterspør foredlingsindustrien hovedsakelig prosessoperatører. Rekrutteringsbehovet blant fiskeriselskapene knytter seg primært til fiskere.

Kartleggingen oppsummerte også dette: 

• Kompetansebehovet i sjømatnæringen spenner bredt og er ikke ensartet.
• Behovet er ikke likt fordelt mellom næringsgruppene.
• Utbredelsen av rekrutteringsproblemer og udekkede kompetansebehov er stor.
• Det er et rekrutteringsbehov til ulike yrkesfelt. 
• Etterspørselen er størst etter kompetanse innen økonomiske- og administrative fag, naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag samt primærnæringsfag.
• Kandidater med kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fagskole er mest ettertraktet.
• Sjømatnæringen har et markert behov for ledere. 
• Endringer i omgivelsene kan ha påvirkning på sjømatnæringens kompetansebehov.
• Rekrutteringsbehovet er størst i havbruksnæringen, målt i gjennomsnittlig antall kandidater per selskap. 
• Det er særlig behov for å rekruttere kandidater til primærnæringsyrker og prosess- og maskinoperatører.  

Rekrutteringsbehovet for hele populasjonen sjømatnæringen estimeres slik: I sum har sjømatnæringen et rekrutteringsbehov på mellom 25.453 og 56.326 kandidater frem mot år 2030. Særlig stort er behovet for primærnæringsyrker (4.682-7.747 kandidater) og prosess- og maskinoperatører (5.000-8.655 kandidater). Havbruksnæringen utmerker seg som den næringssektoren med høyest rekrutteringsbehov målt i antall kandidater per selskap. 

Behovene utmerker seg ikke uventet i havbruksnæringen. Sektoren har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 7.222 og 14.618 kandidater frem mot år 2030. Særlig er behovet stort for primærnæringsyrker (1.379-2.189 kandidater) og prosess- og maskinoperatører (1.194-2.135 kandidater).  

Fiskerinæringen har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 6.270 og 15.892 kandidater frem mot år 2030. Særlig er behovet stort for kandidater til primærnæringsyrker (2.608-4.347 kandidater), hvilket antakelig reflekterer et behov for fiskere. Skipsoffiserer sorterer under høyskoleyrker. 

Foredlingsindustrien har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 4.898 og 13.614 kandidater frem mot år 2030. Særlig er behovet stort for prosess- og maskinoperatører (1.552-2.807 kandidater).

Salg/eksport har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 3.326 og 7.495 kandidater frem mot år 2030. Behovene er noe mer spredt på yrkesfelt. Størst er behovet for høyskoleyrker, ledere, akademiske yrker og salgs- og serviceyrker.

Majoriteten av sjømatselskapene forventer sysselsettingsvekst og endringer i kompetansebehov mot år 2030. Da er det høyst urovekkende at 60 prosent av selskapene allerede har udekkede kompetansebehov, og at halvparten opplever å ha rekrutteringsproblemer. Vekstambisjonene i sjømatnæringen kan derfor vise seg vanskelig å realisere. 

Hvordan tette gapet?

De som skal gjøre jobben fremover og skape verdier i sjømatnæringen tenker annerledes enn tidligere generasjoner, både i forhold til hvor de vil bo, hvor de vil studere og hvordan de vil ha balansen mellom jobb og fritid. Utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og myndigheter som skal legge til rette for at ungdommen velger både riktig utdanning og jobber i en næring hvor verdiskapingen skjer langs hele kysten, må derfor samarbeide på helt nye måter.

Her er heldigvis mange gode eksempler å trekke frem. På Fiskeri- og havbrukskonferansen i Måløy i september fikk vi presentert «Studiesenter Kysten» av prosjektleder Reidar Grønli. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Kinn, Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Høyanger. Hovedmålet er  å etablere et desentralisert studiesenter på kysten med utdanningshuber og fysiske læringsfasiliteter i samarbeidskommunene. Det er ønske om å etablere sju utdanningshuber. Her skal fasilitatorer, sammen med det lokale arbeidslivet, arbeide for å utvikle kompetanse og tilby utdanning på kort og lang sikt. Man søker altså å løse utfordringen med å være en utkant, langt unna utdanningsinstitusjon, men med nærhet til arbeidsplasser som har behov for arbeidskraft. Det skal være mulig å ta utdanning der du er eller der du er i lærings- og arbeidsaktivitet, i tillegg til å møte bedriftenes behov der de er.

Prosjektleder Reidar Grønli snakket i sin presentasjon om «bestillerkompetansen» til bedriftene. Han løftet frem at næringslivet må bli gode på å bestille den kompetansen de har behov for. Dette bør fremover få større plass i bedriftens strategiarbeid og prioriteres på en bedre måte enn i dag. Å kunne avlaste bedriftene og tilby reell verdi ligger enhver klyngeleders hjerte nært. I dialog med ingrediensprodusentene i NCE Blue Legasea utformet vi våren 2022 nettopp et tilbud basert på dialog med bedriftene. Utfordringen for bedriftene var å finne kurstilbud som var tilpasset nøkkelpersonell og mellomledere i bedriftene, der personer som hadde «steget i gradene», fått personalansvar eller fått mulighet til å påta seg nye oppgaver i bedriften, kunne få opplæring i ledelse og bli tryggere i sin nye rolle. Kurset skulle være spesielt tilpasset baser, skiftledere, formenn og andre mellomledere, med fokus på arbeidsledelse. NCE Blue Legasea «På tvers» er blitt et skreddersydd og relevant tilbud som hjelper bedriftene med å ivareta egne ansattes utvikling. De ansatte blir møtt på sine ambisjoner samtidig som behovene til bedriftene for å utvikle gode ledere blir møtt. Det er utrolig viktig i dagens «underskudd» av riktig utdannede og nok antall arbeidstakere, at bedriftene satser på de man allerede har fått innafor døra. 

Et annet eksempel på gode tiltak på kompetanse og rekrutteringsprogram er NCE Seafood Innovation Cluster sine tilbud NCE Seafood NEXT og Seafood Trainee. Seafood Trainee er det første norske traineeprogrammet i sjømatnæringen, og har hatt over 160 deltagere siden starten. Programmet gir mulighet for nyutdannede med en bachelor- eller mastergrad som har interesse og motivasjon for å jobbe i sjømatnæringen. Som Seafood Trainee vil man bli ansatt i en ettårig periode i en av partnerbedriftene til programmet. Det tilbys ulike jobbmuligheter med lokasjoner langs hele kysten av Norge. Lerøy er et av selskapene som har benyttet seg av tilbudet og er veldig fornøyde. Siren Grønhaug, konsernsjef HR i Lerøy, formulerer seg slik: 

«Lerøy har brukt Seafood Trainee gjennom flere år til å finne høyt motiverte kandidater med ny og fremtidsrettet kompetanse. Traineene får også et verdifullt oppstartsår med bred innsikt i både Lerøy og sjømatnæringens verdikjede og fremtidspotensial».   

Seafood Next er et kompetanseprogram tilpasset industriens behov for kompetanseutvikling. Programmet har internasjonalt fokus og er ment for personer som nettopp har startet i sjømatindustrien. Utvikling av talent og kunnskapsdeling er nøkkelfaktorer for evnen til å ta i bruk den siste teknologien og for å vokse bærekraftig. 

On-boarding til næringen

Et siste eksempel jeg vil nevne for å sikre rekruttering og bygge kompetanse slik at attraktive arbeidstakere velger havnæringene, står vår søsterklynge GCE Blue Maritime for. Min gode kollega, kommunikasjonssjef Elisabeth Solvang, beskriver utfordringen slik:

— I ÅKP har vi, gjennom både marine og maritime klynge, god kontakt med et bredt felt av bedrifter innen havnæringene. Vi hører om rekruttering som en utfordring stadig vekk. Ikke sjelden trekker folk i marine og maritime bedrifter på skuldrene over rekrutteringsproblematikken, sukker og sier: Hvorfor skjønner ikke flere hvor fantastisk bransjen vår er? Hvorfor skjønner de ikke hvor spennende jobber vi har? Kanskje er svaret kjennskap? Kanskje er det slik at vi i mange år ikke har sett skogen for bare trær? Kanskje må vi helt ned på ABC og snakke om hva den maritime næringen egentlig er?

De som jobber i havnæringene er muligens så vant til egen terminologi og til å snakke om egen bransje på en selvfølgelig måte, at man glemmer at det helt grunnleggende kan være ukjent for andre. Som: Hva er egentlig forskjell på marint og maritimt? Hvilke yrker finnes det innenfor havnæringene? Eller: Hva skjer når man kontraherer et skip? Enda mer grunnleggende: Hva er en dokk? Hva er retrofit? Hakket enklere: Hva er styrbord og babord, baug og akter?

Dette var bakgrunnen for at det nå er gjennomført tre fulltegnede kurs på norsk og at et kurs for engelskspråklige tilbys senere i høst. Flere kurs er på trappene. 

ChatGTP

Jeg skriver meg ofte litt ut på viddene når jeg blir engasjert, også denne gangen. For å komme i mål med en konklusjon og inspirert av forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring», spurte jeg ChatGTP om hjelp for å finne svar på spørsmålet om vekstambisjonene til Norges sjømatnæring kan bli stoppet av kompetansegapet.

Slik ble svaret: 

«Mens mangel på kunnskap og kompetent arbeidsstyrke kan utgjøre utfordringer for veksten i norsk sjømatnæring, er disse faktorene bare ett aspekt av det bredere landskapet. Næringens evne til å overvinne disse utfordringene avhenger av en kombinasjon av faktorer, inkludert investeringer i utdanning, forskning, teknologi og bærekraftig praksis, samt effektivt samarbeid mellom industriens interessenter og statlig støtte.»  

Så da så. Jeg anbefaler uansett følgende; ikke nøl med å ta innomhus studenter som Sandra og Sofie som vil bli kjent med din bedrift og næring. Gjør deg så attraktiv du bare kan, vær fleksibel og gi egne ansatte, studenter og nyutdannede verktøy og tillit til å jobbe med utfordringene din bedrift står overfor.